Nå er det ikke lenge til jeg allerede er hallveis i praksisperioden min. Jeg har litt delte meninger rund dette her i skrivende stund.
På den ene siden skal det jo bli godt å bli ferdig, fordi praksis er ikke bare en lek og moro. Men også utfordrende , lærerikt og slitsomt. Hvor tålmodigheten min testes for fullt.
På den andre siden begynner jeg å bekymre meg for at det kommer til å gå veldig fort. Jeg begynner allerede å grue meg til å si hade til alle barna, til å avslutte noe jeg nå begynner å komme godt inni.
Nå har jeg kommet over tiden hvor alt bare var nytt og alt bare var helt annerledes. Hvor jeg slet med å forstå det kulturelle og hvordan de andre ansatte håndterte ting. Ikke minst var jeg veldig opphengt i det med økonomien, at en ikke kan gjøre noe pga den dårlige økonomien her nede. Jeg har kommet til en bedre forståelse at når man ikke har tilgang på mye penger, da må man ta til takke med det man har, og gjøre det beste ut av situasjonen.
Jeg har både hatt oppturer og nedturer. Men det er som regel nedturene som gjør meg lærerik. Jeg har kommet hjem fra praksis både i godt humør, fordi det har vært en god dag, men også kommet hjem hvor jeg bare har gått rett og lagt meg. Først var det meste bare et slit pga alle inntrykkene og de kulturelle forskjellene, nå har det gått over til en roligere periode, som kanskje til tider kan bli for rolig?
Blir spennende å se hvordan de to siste månedene blir =)
 |
| Ellers forrige helg drog jeg og noen på sykkeltur. Kjente det var en stund siden denne rumpa hadde brukt et sykkelsete. (kjentes godt dagen etterpå). |
 |
| Se hvor nydelig bakgrunn |
 |
| Oss 5 på tur. (3 av dem tok da bussen, men Thomas og jeg syklet) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar