sykkeltur og matforgiftning

I slutten av oktober fant vi ut at vi skulle ta oss en "trenings-sykkeltur" til Lac Trivitra .
Marte , Thomas og jeg. 

Langs veien. Vi var vell egentlig alle enige om at det var en hard tur bort dit, fordi det var på dårlige
humpete veier og mye oppoverbakker. Men trening og andpustne ble vi vertfall. 

Jeg har da vært her tre år siden, men husket ikke at det var så hardt. Men se hvor nydelig!
Her kunne man da gå rund vannet. En historie her var to som ikke fikk være sammen med hverandre, at de da tro hit å hoppet utenfor sammen.

Mannfolket er så fornøyd da vi kommer frem og maten kan spises =)

Vi kunne da bade her hvis vi ville, men siden vi har hørt at regel 1 er å ikke bade i stillestående vann,
så valgte vi fint å la være.

Turen var da på 37,64km (syklingen, så var det vell noen km rundt og opp til innsjøen.)
Vi brukte totalt frem og tilbake 3,5 timer.
Nedover fikk vi så vondt i hendene av å holde hendene på bremsene, fordi det er så humpete veier,
så det går ikke an å bare renne fritt nedover. Til vår overraskelse så kjente vi det faktisk ikke så mye i rumpa. Vi var så brune og fine når vi kom hjem (dekket av et tykt støvlag, hehe) 

En super tur, det eneste vi ikke hadde forutsett var at dagen etter og de påfølgende dagene skulle både Marte og jeg ligge strøkne. Enten så ble vi matforgiftet av noe mat eller en kombinasjon av alt støvet vi fikk inn mens vi syklet. Første døgnet levde jeg på jus, fordi det jeg prøvde å få i meg bare kom opp igjen. Det ble noen laaange dager med lite mat og lite energi. MEN. Jeg har jo vært heldig som ikke har blitt noe syk av andre ting sålangt da.

Ellers den siste tiden har gått i jobbing, fremdeles like spennende og utfordrende, ikke minst har jeg skrevet ferdig en av oppgavene som er et av kravene til praksis og hatt midtveid (overmidtveis) evaluering med veilederen min her og læreren min hjemme i Norge.