min tredje siste uke i praksis, men så gøy vi har det!

På det ene barnehjemmet har vi kost oss med ballonger, på SDL og det andre barnehjemmet har vi lagd masker, skikkelig slager og så GØY vi hadde det! 

Bilde før vi leker gjemsel med masker, hoho. 

For en herlig gjeng! Gruer meg skikkelig til å si hade til alle barna jeg har hatt noe med å gjøre i min praksis periode! 

Tamatave og Foulpoint

Uheldigvis for meg så de dagene jeg var syk av matforgiftningen var egentlig mine avspaseringsdager og planlagte tur på en etterlengtet "miniferie" sammen med Thomas. Den ble da en del utsatt, og når jeg endelig følte meg bra etter det, så sta som jeg er måtte vi jo komme oss av gårde, så vi fikk noen få dager der vertfall. Noe som resulterte i at jeg tok på meg en kraftig forkjølelse og var slakk egentlig hele ferien. Jaja, man lærer aldri gjør man vell?
Men til tross for forkjølelsen så klarte vi å kose oss fordi om. Kokosnøtt er jo et must når man er på ferie på kysten. 

Da vi kom var det overskyet, men det gjorde ikke så mye, var fint fordi om.

Thomas mimret fra barndommen.....

Her får man ikke være i fred på stranden.Det er hele tiden folk som kommer å selger ulike ting, som f.eks han her med alle hønene.

Eller disse som ville selge maten sin, eller andre som vil ha deg med på båttur. 

Denne bungalowen leide vi under vårt opphold, er det ikke bare idyllisk? 

Område rundt der vi sov. Madagascar er bare helt fantastisk!

I Tamatave studerer min venn Ruphin, så det var helt fantastisk å treffe han igjen!
Han var i Norge(Kristiansand)  gjennom hald fra august 2013- juni 2014. 

Solnedgang på stranden!

Tivoli.Se mennene som står på hver sin side av hjulet. De brukte da kroppsvekten sin for å få hjulet til å gå rundt. Motor hadde de ikke.. Er jo farlig!

Solnedgang i SabNam.
Nå er jeg tilbake i Antsirabe og skulle egentlig jobbe i dag, men pga forkjølelsen min valgte jeg å ikke dra i dag. Det er jo ikke noen grunn for å dra å smitte alle de 50 barna med min forkjølelse. De får jo ikke noe glede ut av det akkurat. 

sykkeltur og matforgiftning

I slutten av oktober fant vi ut at vi skulle ta oss en "trenings-sykkeltur" til Lac Trivitra .
Marte , Thomas og jeg. 

Langs veien. Vi var vell egentlig alle enige om at det var en hard tur bort dit, fordi det var på dårlige
humpete veier og mye oppoverbakker. Men trening og andpustne ble vi vertfall. 

Jeg har da vært her tre år siden, men husket ikke at det var så hardt. Men se hvor nydelig!
Her kunne man da gå rund vannet. En historie her var to som ikke fikk være sammen med hverandre, at de da tro hit å hoppet utenfor sammen.

Mannfolket er så fornøyd da vi kommer frem og maten kan spises =)

Vi kunne da bade her hvis vi ville, men siden vi har hørt at regel 1 er å ikke bade i stillestående vann,
så valgte vi fint å la være.

Turen var da på 37,64km (syklingen, så var det vell noen km rundt og opp til innsjøen.)
Vi brukte totalt frem og tilbake 3,5 timer.
Nedover fikk vi så vondt i hendene av å holde hendene på bremsene, fordi det er så humpete veier,
så det går ikke an å bare renne fritt nedover. Til vår overraskelse så kjente vi det faktisk ikke så mye i rumpa. Vi var så brune og fine når vi kom hjem (dekket av et tykt støvlag, hehe) 

En super tur, det eneste vi ikke hadde forutsett var at dagen etter og de påfølgende dagene skulle både Marte og jeg ligge strøkne. Enten så ble vi matforgiftet av noe mat eller en kombinasjon av alt støvet vi fikk inn mens vi syklet. Første døgnet levde jeg på jus, fordi det jeg prøvde å få i meg bare kom opp igjen. Det ble noen laaange dager med lite mat og lite energi. MEN. Jeg har jo vært heldig som ikke har blitt noe syk av andre ting sålangt da.

Ellers den siste tiden har gått i jobbing, fremdeles like spennende og utfordrende, ikke minst har jeg skrevet ferdig en av oppgavene som er et av kravene til praksis og hatt midtveid (overmidtveis) evaluering med veilederen min her og læreren min hjemme i Norge.