Head, Shoulders, Knees and toes, knees and toes!

Vi lærte de eldste barnehage- elevene hode, skulder, kne og tå  på engelsk! Det var en skikkelig slager. Først tok vi å tegnet en fantastisk flott person, satte på de forekjellige kroppsdelene, deretter øvde på uttalelse og til slutt sang vi! Det var utrolig morsomt, og ungene var kjempe ivrige og likte sangen! En vellykket time! 

Som dere ser, våknet vi med myggnettet klistret inntil oss...

Vi har prøvd ut det å sove på terassen under stjernene! Problemet var bare at vi skulle være så smarte å ligge på bordene. Det endte med at vi kom for høyt opp for myggnettet og beina lå utenfor kanten av bordet.Vi var for trøtte til at vi orket å endre noe på det.  Med andre ord: Vi sov ikke så alt for mye. Men det å sovne rett etter å ha tatt en titt på stjernene er ikke feil.

For dere som lurer på hva vi gjør her nede, for nå er vi igang!

På mandagene jobber vi på et senter for dem som har begått småkriminelle handlinger, men som gamle nok til å havne i fengsel. Noen er der, fordi de har dårlig oppførsel og noen er der fordi de er foreldreløse. Vi skal da aktivisere dem i 2 timer, fra 9-11 med håndarbeid, sport, spill eller matlagning. Senteret ligger i Tana, så det tar omtrent 2 timer hver vei i trafikken som er her nede. De kan ingenting engelsk, og vi kan heller ikke fransk. Altså gassisk læring på fullt. (Prøver vertfall, men det går skikkelig seint inn.).

Første dag på jobb:

Lekene var planlagt, og stikkordene/oversettelsene var notert. Både spennende og nervøs var jeg, ganske lik følelsen av å begynne på skolen første dag for dere som husker det! Vi stod opp klokken 05.00, fordi vi var usikre på når vi egentlig begynte. Etter mye trafikk kaos og finne frem på magefølelsen var vi fremme bare litt over 8. (Vi skulle visst egentlig begynne klokken 09.00.) Jentene var klare og vi var klare for å leke noen leker med dem. Vi begynte å forklare vha småordene vi hadde skrevet ned, men det gikk ikke lenge før en av jentene hentet en mann som kunne engelsk, og fikk ham til å oversette. Da følte vi oss dumme ja! Enda dummere følte jeg meg når han som kunne engelsk sa at dem som var her i fjor kunne snakke skikkelig godt malagasy. Det var et lite snev av tanken: Hva i all verden gjør jeg her? MEN, med litt hjelp med oversettingen, virket det som om jentene hadde det kjekt. Jeg hadde det også kjekt! Vi hadde forskjellige spill helt frem til klokken var 12. Når vi kom oss hjem etter noen ærender i Tana og etter å ha tatt feil buss hjem, da var vi helt utslåtte. (for å si det slikt, hele veien hjem bestod så og si av latter. )Fra min side var det fordi jeg var så frustrer og syntes det var så morsomt hvordan denne dagen hadde blitt. Vi hadde heller ikke mat, trøtte og gode måtte vi dermed komme oss på makede. De tjente sikkert kjempe godt på oss, for ingen av oss orket tanken på å prute. Vi ville bare komme oss fort hjem og i seng!

Det var første gang på senteret, andre gang gikk en smule bedre. Visste litt mer hvordan vi måtte forklare oss, og jentene virket litt mer trygge på oss og villige til å lære oss språket når vi prøvde å prate på gassisk. Ser frem til arbeidet der fremover, de er så utrolig herlige! Har desverre ikke bilder jeg har lov å legge ut fra mange av arbeidsplassene. 

Tirsdagene har vi to klasser i engelsk. Første dagen der var spennende skal jeg si dere! Vi hadde ikke den miste peiling på hva slags nivå de lå på. Vi visste heller ikke helt hvilken klasse vi skulle være i først, heller ikke hvor vi skulle. Etter litt vimsing fortalte elevene oss hvor vi skulle være...Bra første inntrykk!
Konklusjon:
1. Enten så kunne de igrunnen ikke så mye engelsk, eller så var de redde for å snakke. Time will show.
2. Den ene klassen var ganske mange elever, mens i den andre var det ganske få. Lenge leve «hangman»!
3. Nivået på engelsken i de to klassene, engasjementet og høfligheten var helt forskjellig i de to klassene.
4. De er akkurat som norske elever: Selv om det er engelsk time, så liker de best å snakke sitt eget språk.

Blir spennende å se i morgen om de skjønner det hjemmelagde stigespillet på engelsk!

Onsdag er dagen for å være i barnehagen. Barnehage for meg er å sitte å leke med leker med mange små herlige unger. Slik fungerer det ikke akkurat her. Barnehage er alt fra 2-10 år. Det er mer som førskole eller første klasse hvis en tenker norsk, men vi kan leke forskjellige leker med dem hvis vi vil. Neste gang skal vi lære de største ungene hode, skulder, kne og tå sangen på engelsk.

Barnehageungene i full sving

Onsdag ettermiddag er det CHRISC. Da er det idrettsaktiviteter og andakt på gassisk! Kan bli spennende å se hvordan det går.

Torsdagene:

Da er det opp tidlig om morgenen igjen og ta bussen til Døve skolen vi arbeider på. Tror vi begge er enige om at det er den enkleste plassen å være på. 1, fordi vi ikke trenger å snakke gassisk. 2, fordi vi kan bruke noe av kroppsspråket vi allerede kan for å kommunisere. Vi er også ganske frie til å gjøre hva vi vil her, så her er det bare fantasien som stopper oss.

Ellers så er det engelsk klubb på mandagene(sing and games), torsdagene(biblestudy) og fredagene( to speak about a topic.) Hele poenget er å forbedre engelsken og det å prate engelsk så mye som mulig. Utrolig gøy, fordi det er så mange som kommer. Også er det så spennende å høre de forskjellige meningene om de forskjellige temaene. For en gull-gjeng!

Ellers så har vi:

* Klart å ødelegge en til dør, ved å enten stappe feil nøkkel i hullet eller å bruke for mange muskler.
* Klart å tette til doen, så i flere uker har vi delt bad med resten av gjengen her i huset.

* Vi har vært på eventyr opp til flere ganger, pga at vi har tatt feil buss eller glemt å hoppe av på riktig sted.

Trenger ikke være dårlig å hoppe av på feil plass....

Vi har drept en høne helt selv!

Helt klare.................

Helisoa med alt "gøsjet" som hun skal ha til middag... Bon Appetit! 

Så skal de tilberedes.. Hele høneprossessen
var et engangstilfelle for å si det slik! 

Vi har vært på korøvelser: Utfordrene: Gassisk er ok å lese, men synge er et hakk verre. Morsomt: De har helt andre sanger enn oss, de lærer dem på en morsom måte og hele gjengen der er så herlige. Pinlig: Vi må ha ark med teksten, så når vi i tillegg skal bevege oss til sangen så blir det en del kluss.

Vi var så heldige å få være med på lovsangskonsert sammen med koret. Det var vårt kor og to andre kor som var med. Det var en skikkelig bra opplevelse skal jeg si dere! Sangene klarte jeg halvveis, men det var så stilig å se hvordan alle korene tilsammen bygde seg oppover. I slutten av konserten var det mye dansing og bevegelser, det tok rett og slett helt av! Utrolig stilig og inspirerende!

Vi har besøkt Zoo. Det var bare lov til å se madagascar sine lemurer gjennom vinduet på utsiden av buret, men betaler en nok så fikser det meste seg. Vi fikk komme inn å mate dem! De var så utrolig søte! Lett om jeg skulle ha tatt en med meg hjem hadde det bare vært lov!

Vår kjære venn som gadd å ta oss med i zooèn! 

* Blitt halveis ranet: korset mitt. En ung gutt i tana som først prøvde stjele det, men klarte det ikke. Deretter prøvde han samme igjen l5 min senere, og ødela det... men han fikk det ikke!

Ellers har vi tilbrakt mange koselige kvelder sammen med våre to kompisser Thomas og Bond! De er bare helt DIGG!

Alt i alt, så går ukene ganske så fort og helgene enda fortere. Mye planlegging, arbeid og kor. Lurer på hvordan vi skal få tid til å gjøre alt vi har tenkt på dette halvåret.  Forhåpentligvis kommer det en ny oppdatering om ikke så alt for lenge! Spørs om vi kommer oss bort på internett cafèen. 

Tre flotte uker er i ferd med å ta slutt....

Lac Tritriva

Det er nesten litt skummelt å tenke på hvor fort disse tre ukene her i Antsirabe med språkkurs har gått. Vi har til og med klart å ikke rive hodet av hverandre, vi fire jentene som har bodd i lag. Jeg kan ikke tro at vi har vært her på Madagascar en hel måned! Whao! På den annen side skal det bli godt å komme «hjem, Sabotsy Namehana», hvor Marte og jeg skal bo.Det skal bli greit å begynne i arbeid, bli kjent med gasserne i område,drite oss ut språkmessigt, oppleve nye ting, lære mye...osv. Det skal bli godt å begynne på det vi har kommet for!

Rene og pene!

I det siste har det vært fridag for gasserne , så da har vi benyttet anledningen til å prøve å være sporty. Vi har nemlig vært på sykkeltur. For å gjøre en lang historie litt kortere så: Vi begynte klokken 9, (lånte sykler en hel dag for 15000 ariary = ca 45 nok.). Vi klarte å punktere med en av syklene, men fikk hjelp av de hjelpsomme gasserne! For så å fortsette i vamen i noen timer til, i skikkelig terreng, kom vi endelig frem til «Lac Tritriva». En gammel vulkan hvor det har blitt sjø oppi krateret. Der var det visst vanlig å komme hvis det var ett eller annet man ønsket, f.eks hvis en ikke kunne få barn, så kunne en komme til lac Tritriva, ofre noe og deretter ta blodet i sjøen. Det var også et par som hadde tatt selvmord der, fordi de fikk ikke lov å være sammen eller noe slikt. Vi ble guidet rundt, ikke bare av guiden, men også 8-9 under som ville selge oss steiner. Det var en utrolig flott sjø! Helt nydelig, men da vi skulle videre, begynte det å regne. Langt om lenge kom vi oss endelig til asfalt vei, og turen hjem kunne gå litt fortere. Trøtte, skitne og våte kom vi tilbake omkring klokken 4. Hele dagen hadde vi vært borte på sykkeltur, men det var en flott tur! Gjett om vi sov godt den natten?

 


Koselig samling :Vi hadde invitert Tsanta, Clara, Niaina, Mary-Ann og Julie på biff med fløtegratinerte poteter og peppersaus. Desserten var selvfølgelig hjemmelagt eplepai med vanilje is. Utrolig koselig kveld med koselige folk. Ble mye spising, men også litt UNO og Joungle Speed spilling :)

Vazaha på villspor! 
Marte og jeg har en tendens til å være litt eventyrlystne iblant, så ut på tur var vi. Vi gikk innover en sti hvor vi egentlig aldri ville ha gått til vanlig, men der traff vi på en haug med under som var skikkelig glade for å se oss. Vi spurte om vi kunne ta bilde av dem, og fikk lov. Plutselig var vi omringet av omtrent 20 unger, hvor alle ville bli tatt bilde av. De var herlige gitt. Etterpå gikk vi hjem (eller den veien vi trodde var hjem.....). Vi gikk og gikk, og følte oss mer og mer usikre. Vi spurte noen jenter om det var den retningen Lovasoa lå, og de sa ja. Noen minutter senere kom de samme jentene springende etter oss , de hadde sagt feil visstnok. De tok å følgte oss inn i en skikkelig rar gate og sa at vi var der. Men vi var mitt uti ingen plasser, hvor det var skikkelig mørkt. Vi har hatt tre uker med språkkurs, så det er nesten litt flaut å si, men vi klarte ikke kommunisere med dem og fortelle dem noen ting. (vi har lært mer skriftlig gassisk, den muntlige delen får vi ta når vi kommer til SabNam). Aldri mer ut på tur uten ordbok! Heldigvis fikk vi kommunisert til dem at vi kunne ta posiposi til hotel Term(rett ved Lovasoa). Gassere er virkelig ikke så verst. De er skikkelig hyggelige og hjelpsomme! Turen i posiposièn gikk i både bønn og lovsang om å komme trygt hjem. Det var ikke bare litt vi hadde rotet oss vekk heller, men vi kom oss trygt hjem.
Konklusjon: Turen vår ,som skulle vare i en liten time før det ble mørkt, endte opp med å bli en tre timers tur, og bekmørkt var det når vi kom trygt og godt hjem. 

Vi er ikke redde i det hele tatt!

I dag var vi igjen gira på sykkeltur. Vi hadde med oss Tsanta, som skulle ta oss med til noen varme kilder. Sykkelturen bort gikk utrolig bra, det var koselig å prate litt underveis mens vi syklet. Ellers så var det varmt, det var sol ,rett og slett bare velstand. Varme kildene bestod av et hus hvor man kunne få være i et badekar som var fylt med vann fra en varm kilde. Det var skikkelig varmt og deilig, jeg badet ikke men kjente på vannet. Det var litt morsomt fordi det var en plass for utlendinger og en annen for gasserne. Den for gasserne er veldig mye mer skitten, snakk om særbehandling for utlendingene.

 

Uten mat og drikke duger heltene ikke!

Badekaret med den varme kilden inni dette huset

Idyllisk utsikt under sykkelturen

Til slutt, men ikke minst vil jeg takke Sigrunn, Maria, Mary Ann, og Marte for 3 flotte uker på Antsirabe.
Dere er utrolig digg! Jeg har storkost meg sammen med dere!
Kommer til å savne dere når vi splittes i morgen! Lykke til i arbeid, snakkes!