Mer bilder fra MM og Blinkskudd av barn!

Det her kalles skikkelig stemningsbilder. Det hender rett som det er at vi ser familier ute på tur med kyra. 

Som den «flittige» språkeleven Marte og jeg er, så tok vi i løpet av denne helgen frem den «gassiske» boken. Det var ukedagene som stod på vent. Alatsinainy, Talata, Alarobia, Alakamisy, Zoma, Asabotsy, Alahady.
 Nå kan jeg dem vertfall!

På misjonærmøtet var det en del fritid, så da tok vi oss en to timers gåtur i området.Det var varm, det var sol, det var rett og slett nydelig! 

Bare for løye måtte vi "sole" underarmene i 30 sek. 

"Posiposy" er alltid gøy å leke med.

Er de ikke bare så herlige? Så misunnelig
på foreldrene til disse flotte barna! 

Hvor mange barn og "halvvoksne" kan man skvise sammen?

Kveld-kos rund bålet med lovsang.

Tror jeg kan si for hele gruppen at vi har hatt en kjempe flott langhelg sammen med både store og små. Gleder meg allerede til neste MM! 

                         
Noen blinkskudd som ble tatt her på Antsirabe på gå-turen til Marte og jeg:

Er de ikke bare herlige? Jeg vil vertfall ta dem med meg hjem!

En trenger ikke snø for å ake.....

Herlige under som kom springende bort med en gang de så at jeg hadde kamera. Enda mer stas var det når de fikk se seg selv på kameraet etterpå. Nydelige!

MM: Misjonær møte

Her er da de herlige misjonærbarna med på "barne" andakten
som Guro hadde. De var også kjempe bra! 

Vi har vært så heldige å få være med på møtet misjonærene har. Vi tilbrakte langhelgen ca 7 km fra Lovasoa som vi nå har vært i to uker. Kort oppsummert: Møter, hvor vi lærte mer om NMS, temaer «misjonær identitet», tro,håp,kjærlighet, skatten i leirkrukka, smerter og lidelser. I tillegg til at vi også ble bedre kjent med misjonærene (både de hyggelige voksne og de søte små misjonærbarna).

Magne, fra Randaberg og tidligere misjonær på Madagaskar, talte opptil flere ganger i løpet av langhelgen, og det var skikkelig bra. Den ene dagen pratet han om «Skatten i leirkar». At misjonærene som blir sendt er som leirkar, de kan også knuses. Hvorfor sender Gud de knuselige leirkarene, når han kan sende uknuselige? Han fikk også poengtert at svakhet ofte er en ressurs. I Jes: 45 står det: Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud ,som har kalt deg ved navn.

2.kor. 4, 7-10 : Men vi har denne skatten i leirkar for at det skal bli klart at den verdige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt men ikke forlatt, slått ned men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den.

Magne talte også om misjonær identitet. Noen har fått et kall, noen har vært misjonærbarn..... Det at misjonær-tittelen har blitt til en rådgiver-tittel var også noe som ble en tankevekker for meg. Jeg har også alltid synes at misjonær er et stort ord, med mye ansvar. Misjonærene er i en tjeneste for livet. De har en skikkelig stor og viktig oppgave foran seg. En annen ting som fikk meg til å tenke er at man trenger ikke å være prest for å være en misjonær, men en kan bidra med det man er god til, og sammen får vi det godt til. Som mange andre ting i livet, tipper jeg det å være misjonær er krevende. Jeg beundrer virkelig dere misjonærer der ute! Dere gjør en god jobb, fortsett slik! :D

Et annet av de store temaene var «Lidelser og smerter». Det var da hentet fra Jobs bok og var veldig spennende å høre på. Nå har jeg vært så heldig å ikke opplevd noen store lidelse og smerter, men det var rørende å høre på de andre som fortalte. Som så mange andre gjør når ting ikke går helt deres vei, så er også jeg flink til å trekke konklusjonen: Hvor er Gud i dette her? Hvorfor lar han oss lide? Er det en plan med alt? Det var godt å snakke om det, også det å bli minnet på «Fotsporene»: En mann som hadde en drøm. Han drømte at han spaserte i sanden sammen med Herren. Han kunne se bilde av sine og herrens fotspor. Når han har det skikkelig vondt, da så han bare et par fotspor i sanden. Han undrer seg og spurte hvordan Gud kunne forlate ham når han hadde det så tungt. Da sa Gud: Det var da når du hadde det tyngst at jeg bar deg. Det er derfor du bare ser et par fotspor i sanden.

Gud er alltid med oss, selv om vi av og til lurer og funderer over det.!

Etter talen hadde vi samtaler om temaet i grupper, og tok opp bønne-emner som folk hadde på hjertet. Det er makt i de foldede hender!  

Solnedgang!!!

Etter kirken hadde vi søndags piknic utenfor der vi bor.

Vi har vært på gassisk gudstjeneste!

Mitt første møte med den internasjonale kirken når vi var i Antananarivo var ikke så veldig vellykket. (for å gjøre en lang historie kort, jeg spydde i trappen, jeg spyr normalt sett aldri. Jeg var så flau ,så flau.) Denne gangen var jeg litt små nervøs og håpet på en rolig gassisk gudstjeneste uten pinligheter. 06.00 satt vi trøtte i kirken, fordi det er på dette tids- punktet på dagen at gudstjenesten ikke er så alt for lang+ temperaturen er ikke så alt for varm på dette tidspunktet.

Som forventet, så skjønte jeg ingenting av talen , men det var spennende å se hvor utrolig mange folk som var i kriken! Under talen var planen å lese i bibelen, men oppmerksomheten ble trukket til ei liten søt jente som satt på siden av meg. Synes det var så imponerende at hun( ca 1 år) klarte å være rolig under talen som varte 1,5 time før kunngjøringene begynte. Jeg gikk etter talen, men normalt sett varer gudstjenesten mye lengre enn 1,5 time.

Ellers så har vi også lekt husmødre...
Uten litermål eller noe å måle i, så har vi slurpet sammen noe og bla. laget biff med peppersaus og fløtegratinerte poteter, bakt grovt brød (eller så grove man kan få dem her nede. Vi lever nemlig på loff..) , og ikke minst hjemmelaget kjøttkaker i brun saus. Alt fra bunnen av. Vi som spiste var vertfall enige om at dette var skikkelig godt! Gleder meg til å lære hvordan jeg lager gassisk mat fremover, det kan bli spennende!

Vi har nyyydelig solnedgang her nede nesten hver kveld! At krikeklokkene synger: «Salige Visshet» hver kveld klokken 6 er heller ikke verst. Skikkelig koselig stemning!

Hva trenger vi senger til når man kan sove ute ?
Vi dro med oss mygghiet vårt ut på tarassen i går, og bosatte oss der for x- antall dager. Skikkelig herlig å sove ute i frisk luft, kunne se opp på stjernene , ikke fryse fordi det er så herlig temperatur, og ikke minst sovne til hundeuling og våkne av solen og lyden av alle menneskene!

Språkkurs, klesvask,tur, pousse pousse

Språkkurs:

Vår skikkelige engasjerte lærer.

Nå har vi gjennomført 1/3 av dosen språkkurs vi skal ha. Hver dag, man-fredag har vi 4 times språkkurs sammen med læreren vår Edouard! En liten koselig gasser som kan gassisk, engelsk og litt norsk. (og helt sikkert flere språk, men det er de jeg vet om.). Han er utrolig flink og lærer oss det viktigste og det praktiske, som f.eks setningsoppbygning. Her så sier de setningene slik: De begynner med verbet ,deretter svarer på spørsmålet hva, og tilslutt subjektet. f.eks : «Manoratra taratasy eto aho = direkte oversatt: Skrive brev her jeg = I am writing a letter here. Det høres kanskje ut som om det er kjempe lett, men det er det altså ikke. Veldig vanskelig med alle verbene som begynner eller ligner på manamana.... Mandraso(to come inn), miresaka(to talk with) mamaly(to answard)..... Heldigvis begynner småord endelig å sive inn! Godt vi har to uker til med språkkurs, men det kommer jammen meg til å bli krevende å holde motivasjonen på topp.

Vi har funnet(blitt fortalt om) et vann!
Ut på tur aldri sur. Vi gikk ut i det fine været, og gikk en runde. (en fremtidlig joggerunde?). Observasjoner: Noen som drev på med et fiske-nett, lyden av et barn som gråt, utrolig mange klesvasker som lå overalt til tørk, ikke minst : «Vaza» ellers God stemning!

Typisk syn her nede, unge barn som bærer på yngre  barn.

Utprøving av språk på markedet:

Marte og jeg dro på markedet og prøvde å handle alene. Det var igrunnen kjempe kjekt, fordi da måtte vi faktisk bruke detlille gassiske vi har lært. Vi kan litt mer enn vi tror.Hjem kom vi både med mye frukt og grønt, men også biffkjøtt og kjøttdeig. Vi hadde gjort et godt kjøp, syntes vertfall vi. Biff til 9 kr kg er ikke verst!

Flinke Marte i full gang med kles-vasken.

Vaske klær for hånd?
Stapp klærne inn i maskinen, velg grader, trykk på start, vent 1,5 timer og klærne er helt rene og pene. Enkelt! Slik er det da altså ikke her nede på Madagaskar. Her blir klærne vasket slik som i gamle dager, for hånd. Dette prøvde vi da ut, siden vi etterhvert begynte å få skitne klær. Vasking for hånd er ingen enkel affære. Skrubbes, skrubbes og skrubbes enda mer. Ikke gjør som meg:vent ikke til flekkene er store, da går de naturlig nok ikke vekk.

                                                                                                

Når kameraet kommer fram må jeg nesten bare trykke frem et smil. 

Pousse Pousse:
Vi har prøvd den lokale transporten «pousse-pousse»Jeg trodde selvfølgelig at dette ville bli en avslappet morsom opplevelse, men det viste seg å være det totalt motsatte. som jeg har forklart i et tidligere innlegg. Vi skulle til markedet og visste ikke hvor det var,dermed ble det denne transporten. Jeg satt skikkelig anspent hele turen i frykt for å velte bakover, at han som dro ikke skulle klare å stoppe i nedoverbakken når han i tillegg sprang barføtt. Ikke minst så sprang han langt med to «store»(i forhold til gasserne) hvitinger i oppoverbakke. Stakkars mann sier bare jeg.  

Vi måtte selvsagt ta et bilde av oss som dro «gasseren» i «pousse poussen».

På farten =)

Kakelakk!!!
På makede ble det kjøpt insekts-spray (til å drepe kakelakkene med) , kost og kosteskaft og ikke minst boss spann. (til å koste opp alle likene og noe å kaste dem i). Der har du aktiviteten vi har drevet på med de siste dagene.

Vi har nemlig fått oss nye romkamerater på kjøkkenet! Over alt kryper det ekle kakelakker. Så her en kveld

tok vi å brukte to spraybokser på kjøkkenet, så når vi kom inn neste dag lå det ca 30 kakelakker i alle slags størrelser spredt utover benkene, og på gulvet.Ovenfor kan du se en av de større vi så.

Vi har lært vår lekse:Vi var i hovedstaden og tuslet rundt for oss selv etter å ha besøkt «youth Senteret» Marte og jeg skal jobbe på senere. Da vi skulle vende nesen hjemover merket vår kjære venn Sigrunn at mobilen hennes plutselig var borte. Noen hadde nemlig tatt seg den friheten å kjære hull i buksa til Sigrunn og deretter rappe mobilen. Dette klarte de da å gjøre uten at noen merket noe. Ingen skade og ingen krise skjedd, men vi lærte det at vi må være forsiktige med hva vi har med oss og hvor vi har det, for her er det profesjonelle lommetyver gitt!

I går gikk vi å besøkte et gammelt slott.Det skulle vell ta 1,5 timer å gå, vi gikk i gassisk fart, så vi brukte 3 timer! Vi var så heldige å fikk ha med oss Thomas som ledet vei (vår nye venn).

Som dere ser var det utrolig flott utsikt der.

Hjem igjen tok vi heldigvis buss, fordi alle var trøtte. Vi ble med på en øvelse med koret de har i den lokale kirken. Det var utrolig spennende å synge sanger både på gassisk dialekt, men også fransk. Det som var ganske facinerende var at de lærte ikke sangen med en gang, men lærte melodien ved å synge do-re-mi...toner, deretter begynte de å putte inn den rette teksten. Mange dårlige uttalelser og mye latter ble det, men vi gjennomførte det. Håper vi kan være med på korøvelsene fremover. Kvelden tok helt av med spagetti, maskita(kjøtt), kake og jungle speed sammen med Sigrunn,Maria, Marte, Thomas og Bond. En minnerik kveld. One-two-three: Colour! (litt internt).

Vi er nå på Antsirabè, som er en tre timers kjøretur med taxi-brousse fra SabNam. Dagen i dag er bare verdt å nevne! Det begynte med at vi i går kveld skulle gå å legge oss etter en koselig kveld. Vi kom oss ikke inn på rommet, fordi dørlåsen var ødelagt, så døren ble dyttet opp. Greit nok det og vi fikk lagt oss. Da vi i dag tidlig skulle hoppe inn i taxien ,måtte vi inn igjen å flytte alle tingene våre på et annet rom som var låsbart, med andre ord, vi ble veldig seine. Da vi endelig var inni taxien og på vei, så hørte vi plutselig et svært smell. Der lå hele eksospotten borti veien. Du kan tenke deg til hvordan resten av turen til Taxi-broussen lød.

Førsteinntrykket

av Antsirabè: Mange masete folk med «poussepousse». (Det er en slags taxi en sitter oppi, men det er en mann som springer med denne kjerra eller hva en skal kalle det, ) Vi tok noe som ligner på/hørtes ut som en gress klipper for å komme til Lovasoa.(NMS sin norske skole her på Madagascar)

Her skal vi bli i 3 uker å ha språkkurs, det kan jo bli gøy! Vi trenger vertfall å lære mer! Nå har vi forresten Internett! Yeeey!

Fremdeles kjempegira!

Salama tompoko! (god dag)

Her er en liten/lang oppdatering om noe av det som har skjedd sålangt :

Reisen:

Kontrasten på flyturen må bare deles. Foran i flyet satt det mange seriøse business- folk i dress , hvor det var skikkelig alvorlig stemning, bak i flyet satt VI. Der gikk det i jabbing på høyt nivå, kortspilling på tvers av setene, mer jabbing og latter. Humor! Da vi kom til Paris overnattet på «All seasons» hotell, hvor vi fikk varme croissanter til frokost og greier. Så ja, jeg kan si jeg har vært

Flyet fra Paris- Antananarivo tok 11 timer, som for det meste gikk i film, så da vi begynte å lande var det helt uvirkelig at vi faktisk snart var fremme. Vi fikk oppleve «Afrika time» da vi måtte igjennom visum køen og deretter vente på bagasjen. Dette kan bli spennende, når vi hele tiden er vandt til å løpe etter klokken og ikke har tid til å vente. Vi og en haug med bagasje ble stappet inn i en bil ,og på vei var vi. Først kjørte vi på ganske fine veier, men som var veldig svingete. Deretter, rett før i var fremme kjørte vi inn på en vei som lignet på veiene på jordene i Norge. Altså bilen stod til tider helt skjevt og humpete er et mildt ord! Dette var andre boller en Norge ja, spennende. Da vi kom fram til Sabotsy Namehana (SabNam) som er plassen hvor Marte og jeg skal bo var klokken nærmere 1, lokal tid. Vi ligger forresten en time foran dere der hjemme i Norge :) Vi fikk en kjapp omvisning i huset og deretter kunne vi få gå å legge oss. Da klokken var 02.00 krøp vi inn hvert vårt lille myggnett hi, og hørte på sangen av ulingen fra løshundene.

Første dag :

Første dag skulle vi egentlig «sove ut» , men med lyset som skinte inn vinduet og lyden av hanen som galte og gjessene som kvakket /skvaldret i kor gikk ikke det. Jeg syntes det var så komisk at jeg begynte å le høyt ( og trodde at Marte sov) plutselig begynte hun også å le. Haha. Starte dagen med et smil (latter) er alltid bra! Jeg trodde klokken var langt på dag, men neida... Klokken var 05.45... og det var skinnende sol og varmt! Vi gikk ut og utforsket området, hilset på en del folk, men lærte også det at vi trenger virkelig språkkurs. Det er en rar følelse når en blir snakket til og ikke skjønner noen ting og de som snakket til deg bare fortsetter å prate

på sitt språk. Det er inspirasjonen min til å lære mye gassisk!

Her kan dere se vår kjære nye venn som bor på område. Den er snill i motsetning til gjessene som vil smake på oss. Sauen har foresten et veldig unikt brek (høres ut som et barn som blir kvalt)!

Omvisning og Introduksjonskurs:

I SabNam med Helisoa (kontaktpersonen vår) som er skikkelig koselig og grei. Det var mange blikk vi fikk og

kommentarer som «Vazaha» (utlending) . På veien hjem begynte det å regne av alle ting. Det var første gang denne sesongen..Med andre ord, vi bringer «lykke» :P Dagens glose den dagen var «misaotra» som betyr takk :) Mye informasjon om trafikk, market, buss, sikkerhet...you name it har vi også fått! Så vi har altså lært(hvertfall skrevet ned) alle setningene vi trenger til det daglige!

Malagasy food:

Vi har fått smakt deilig malagasy food :) Den er ikke feil den skal jeg si dere!! :D Både til lunch og hos pastor familien. Vi var invitert på middag til pastoren, og jeg var vertfall litt små nervøs. Tenk hvis vi ser ham for mye i øynene (noe en ikke skal gjøre for å vise respekt for «høyt» respekterte mennesker.) , er det noe oppførsel som ikke er akseptabelt..osv. Alt i alt gikk det kjempe bra! Pastor familien er skikkelig koselige. Vi ble servert 3 retters middag, og det var en kjempekoselig middag hvor vi ble litt bedre kjent med de som faktisk bor i samme huset som oss. En flott og koselig kveld.

Engelsk klubb:

Vi har også vært innom på engelsk klubben som Marte og jeg senere skal være en del av. Det var en liten smule flaut, fordi alle ble helt stille, og turte nesten ikke svare på fredags temaet denne uken som var: «Poverty» De virket ganske hyggelige og jeg gleder meg til å bli mer kjent med dem, men det kommer også til å bli en utfordring å si sin mening om et bestemt tema! Jeg får rett og slett bare hoppe i det....som med alle andre ting.

Basketball:

Marte og jeg fant ut at vi ville spille basketball med de innfødte utenfor huset vårt, og med litt kroppsbevegelser klarte vi å kommunisere at vi ville være med dem å spille. De snakket ikke engelsk og vi snakket kun noen få ord malagasy..En god miks mellom Fransk, malagasy og engelsk klarte vi vertfall å spille. God trim fikk vi vertfall, siden vi sprang i sirkler rundt dem (fikk ikke tak i ballen). Alt i alt fikk jeg brukt alle ordene jeg kan, det var rett og slett god øvelse.

Transport middel:

Transporten her en et must å nevne. Her går det i taxi-be som koster 1nok (300 ariary) . En kan sammenligne med en minibuss i norge som normalt sett har rundt 10 seter. Det som er så morsomt med denne her nede på madagascar er at de har 2 seter på hver side, 5 rekker bakover + fremsete som det var plass til 2 stk utenom sjåføren. Når det da kommer flere folk. (som det gjør hele tiden), tas et 5 sete på raden opp i midtgangen på hver rekke.

Så en taxi-be rommet tilsammen 27 personer! (hvis en ikke regner med sjåføren og billett mannen.) Her må en ikke være redd for nærkontakt for å si det slikt. Det som også er litt humor med denne transporten er at når en person langt framme skal av, da må alle som sitter i midtgang setene reise på seg, slippe ut de som skal ut og deretter flytte fremover. Alt i alt har denne typen transport middel sin sjarm.

Her fikk dere hvertfall en liten smakebit på noe av det jeg har opplevd sålang. Mer kommer senere ;) og ja, det er lov å kommentere! :D

Ikke lenge til nå!

Da sitter jeg her, hjemme i mitt flotte barndomshjem. Har beholdt roen i ganske mange dager nå, selv om det har vært mye avskjeder med venner . Det har på en måte ikke helt gått helt opp for meg enda at ja, det er NÅ, om bare noen få timer, at jeg skal reise mot Antananarivo. Whao!

Jeg har på disse 5 dagene blitt påminnet hvor utrolig velsignet jeg er med flotte venner rundt meg og en stor flott familie! Jeg er så gla i dere alle! <3

I dag når jeg våknet var første dagen jeg faktisk kunne kjenne en liten slags kribling i magen. Da jeg senere på dagen fant ut at jeg måtte bli ferdig å pakke, ble det enda mer kribling. Så nå sitter jeg vell igrunnen og tripper , venter på at klokken skal bli hal 3 og jeg skal begynne å gå ut dørene her hjemme. Men samtidig merker jeg det skal bli hardt å si hade til familien min, men det går nok fint! Det er nå bare snakk om 6 mnd.

Men jeg må jo si at jeg gleder meg til et halvt år med mange muligheter, ny kultur, nye utfordringer, og det å kunne bidra med noe. Ikke minst blir det kjekt å reise med min fantastiske team-mate Marte! :D "Jag åg du Marte"!

-silje-