MM: Misjonær møte

Her er da de herlige misjonærbarna med på "barne" andakten
som Guro hadde. De var også kjempe bra! 

Vi har vært så heldige å få være med på møtet misjonærene har. Vi tilbrakte langhelgen ca 7 km fra Lovasoa som vi nå har vært i to uker. Kort oppsummert: Møter, hvor vi lærte mer om NMS, temaer «misjonær identitet», tro,håp,kjærlighet, skatten i leirkrukka, smerter og lidelser. I tillegg til at vi også ble bedre kjent med misjonærene (både de hyggelige voksne og de søte små misjonærbarna).

Magne, fra Randaberg og tidligere misjonær på Madagaskar, talte opptil flere ganger i løpet av langhelgen, og det var skikkelig bra. Den ene dagen pratet han om «Skatten i leirkar». At misjonærene som blir sendt er som leirkar, de kan også knuses. Hvorfor sender Gud de knuselige leirkarene, når han kan sende uknuselige? Han fikk også poengtert at svakhet ofte er en ressurs. I Jes: 45 står det: Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud ,som har kalt deg ved navn.

2.kor. 4, 7-10 : Men vi har denne skatten i leirkar for at det skal bli klart at den verdige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt men ikke forlatt, slått ned men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den.

Magne talte også om misjonær identitet. Noen har fått et kall, noen har vært misjonærbarn..... Det at misjonær-tittelen har blitt til en rådgiver-tittel var også noe som ble en tankevekker for meg. Jeg har også alltid synes at misjonær er et stort ord, med mye ansvar. Misjonærene er i en tjeneste for livet. De har en skikkelig stor og viktig oppgave foran seg. En annen ting som fikk meg til å tenke er at man trenger ikke å være prest for å være en misjonær, men en kan bidra med det man er god til, og sammen får vi det godt til. Som mange andre ting i livet, tipper jeg det å være misjonær er krevende. Jeg beundrer virkelig dere misjonærer der ute! Dere gjør en god jobb, fortsett slik! :D

Et annet av de store temaene var «Lidelser og smerter». Det var da hentet fra Jobs bok og var veldig spennende å høre på. Nå har jeg vært så heldig å ikke opplevd noen store lidelse og smerter, men det var rørende å høre på de andre som fortalte. Som så mange andre gjør når ting ikke går helt deres vei, så er også jeg flink til å trekke konklusjonen: Hvor er Gud i dette her? Hvorfor lar han oss lide? Er det en plan med alt? Det var godt å snakke om det, også det å bli minnet på «Fotsporene»: En mann som hadde en drøm. Han drømte at han spaserte i sanden sammen med Herren. Han kunne se bilde av sine og herrens fotspor. Når han har det skikkelig vondt, da så han bare et par fotspor i sanden. Han undrer seg og spurte hvordan Gud kunne forlate ham når han hadde det så tungt. Da sa Gud: Det var da når du hadde det tyngst at jeg bar deg. Det er derfor du bare ser et par fotspor i sanden.

Gud er alltid med oss, selv om vi av og til lurer og funderer over det.!

Etter talen hadde vi samtaler om temaet i grupper, og tok opp bønne-emner som folk hadde på hjertet. Det er makt i de foldede hender!