Et kapittel i livet mitt begynner å gå mot en avslutning. Nå har tiden kommet for å begynne å si hade og snu innstillingene mot å returnere hjem igjen.

Vi hadde skattejakt sammen med både de store og de små barna i barnehagen
vi arbeider i. En skikkelig slager. Her er de store barna. 

De små barna, de er 30+ i hver klasse. og vi har 3 klasser.

Hade fest med engelsk elevene våre(bare noen av dem) med kjeks.

Tur med matvrakene.. Kunne ikke ha med mat på fjellet, så derfor måtte de
spise det før vi kunne fortsette...

Ut på tur aldri sur. Herlig med en fjelltur(selv om den var kort)

Koret vårt hadde påske konsert den 01.april. Det ble skikkelig bra. Kanonfin dekorasjon. Vi sang 24 sanger denne gangen også, mens klipp fra "the passion of the christ" . ble vist over koret. (Vi sang sanger om det som ble vist) Skikkelig bra!

Fine og klare i lilla

Må bare nevne dette her også. Dette er da Gassisk måte å komme seg frem på.
Veien var kuttet og vi måtte ta en omvei, som innebar
plenty av søle. Da måtte alle ut å dytte. For en opplevelse. Her skal vi komme frem uansett!

Nå er det ikke mange dagene igjen og hver dag er nesten fullbooket med ting vi vil gjøre før vi reiser.
Tårevåte avskjeder med arbeidet vårt har vi allerede fått oppleve. Det skal bli så utrolig godt å komme hjem til venner og familie, men en del av meg vil bli her i Madagaskar. Det føles som om jeg på en måte ikke er klar  for å reise eller ikke har fått fullført fullstendig det jeg har kommet for. Forandring har skjedd vertfall.
Det er morsomt å tenkte tilbake på hvor mye små ting betydde som ikke betyr noe lengre.
For å nevne et tåpelig eksempel: Jeg har alltid vært redd for smådyr som edderkopper..osv. Nå enser jeg dem ikke engang. Ellers det med god dysj og god do. Jeg har prøvd både gassisk do (som vil si et hull i bakken), båt do (henge rumpa utenfor og gjøre sitt) og ikke minst bare gå i naturen. Dysj i kaldt vann gjør meg heller ingen ting. Det er løye hvordan jeg selv som person kan tilpasse meg omgivelsene jeg er i. Dette er bare tåpelige eksempler, men det viser litt vertfall. Ikke minst har jeg fått et mye bedre og nærmere forhold til Gud.

Ut på tur

Vi har vært så heldige å få lov til å besøke et av prosjektene shalom arbeider med. 

Før vi kunne reise måtte vi på butikken og hamstre hele 9 doruller og 50L vann. Deretter kunne vi bosette oss i «seilbåten» (fiskebåt). Som skulle ta oss med til landsbyen. Planen var at vi skulle komme frem på kvelden, men pga lite vind måtte vi strande på stranden. Sovingen foregikk i et strand-hus som bestod av et lite rom med tak, men ikke vegger. Bare pinner. Kledningen manglet. Kjempekoselig var det uansett, og stjernene kunne vi titte på rett føre vi forsvant inn i drømmeland.

Båtturen gikk i soling, spising, sosialt og sang. Vi skulle ankomme landsbyen tidlig, men igjen var det dårlig vind, så vi kom ikke frem før på kvelden.  

Mannskapet under dopause på åpent hav. (de sang også)
Do pausen var å sette rumpa utenfor båten og gjøre sitt, for en opplevelse. 

Her er "huset" vi sov i på stranden. 

Da det ble morgen var det på tide med oppdagelsesferd i «Andamoty». Omvisning på skolen fikk vi også. De var skikkelig disiplinerte og satt kjempefint og hørte på læreren. Det var så mange barn i denne landsbyen at de har sluttet å registrere. Det bor tilsammen 780 innbyggere i Andamoty. Blant dem bor det 1 nyutdannet mannlig sykepleier.

DET ER IKKE HVER DAG AT MAN KAN FÅ 150 + ELEVER TIL Å SYNGE «HEAD, SHOLDERS, KNEES AND TOES» OG FÅ DEM TIL Å RISTE BÅDE PÅ ARMER OG BEN.
Dette gjorde vi skjønner du. Vi dro frem det vi kunne av gassisk og satte i gang. Vi fikk spørsmålet om kunne lære barna en engelsk sang og ble det den sangen og «boggi, boggi».  

Sykehuset

Meg i full sving. Her har vi kommet til skuldre

Ity dia "head".

Når vi var kommet til landsbyen hadde mannskapet "fri" Da var det
å late seg i båten. Fantastiske folk. 

Se hvor mange vi lærte sangene til

We take the foot in, we take the foot out, we take the food in
and shake it , shake it , shake it. Dance Boggi, Boggi.....

Kirken

En av mange solnedganger

Dette er et fint bilde på hva jeg har opplevd dette halvåret.
Et år av en annen verden. 

 Vi ble også med på å luke/klippe gresset for å shine opp uteområde litt. Gøy var det, men uheldigvis fikk 4/5 seg blemmer. Når barna så at vi holdt på, så kom de også og var med. For noen herlige barn.

 

Marte i full sving.

Hjelpsomme barna

Godt med en avkjølelse

Vårt transport middel

 Vi hald elevene + en volontør gikk oss en tur i det fine været, litt etter litt kom det unger som var med oss på turen vår, plutselig var det 40 unger omringet omkring oss, som småkranglet om oppmerksomheten og å få holde oss i hendene. Så herlige!

 

Vi hadde ikke fått bidratt med hjelp så mye som vi skulle ønsket. Hadde egentlig bare lekt oss og hatt det gøy fra mitt syn. Som takk for hjelpen fikk vi 2 ender.
1 reaksjonen min: Ender er jo fint, men de lever, jeg vil ikke bære dem hjem.
2 reaksjon min: Whao. Vi hadde som sagt bare hatt det gøy, men så mye satte de i landsbyen pris på at vi hadde kommet og det lille vi hadde bidratt med, whao.» 2 ender er virkelig fin mat her på Madagaskar. Det er julemiddag for dem. Jeg ble helt rørt og ble satt godt inn i tenkeboksen.

På grunn av at båten tok lengre tid enn forventet, så måtte vi reise bare etter 2 dager, men vi var heldige å fikk være med på gudstjeneste. Spennende var det, det var en del som gikk i kirken. 160 stk gikk i kriken ble vi fortalt. Blant dem var det 60 som gikk til nattverd.

Hjemveien tok også to dager, men vi stoppet og badet på en fantastisk nydelig strand.

Alt i alt var turen bare helt fantastisk. Veldig fint vær. Kjempe god mat, fantastisk mannskap på båten, nye opplevelser, godt selskap, nye tanker...

Jeg synes det er utrolig at noe lite kan bety så mye for andre. Eks sanglæringen til barna. Synes også det er så utrolig bra at det finnes så mange bra mennesker i verden. Eks sykepleieren som bor i landsbyen. Han er den eneste sykepleieren der. Også andre mennesker som jobber med forskjellige prosjekter, de gjør en god jobb!.

Så kjekt!
Marte og jeg hadde vært på jobb og satt på bussen på vei hjem. Vi pratet om at vi ikke ville komme hjem til det forferdelig rotete kjøkkenet vårt som holdt på å flyte over. Marte: Å tenkt hvor fantastisk det hadde vært om guttene(Thomas og Bonde) hadde vasket og ryddet kjøkkenet for oss.
Silje: Å, ja. Det hadde vært digg, men aldri i livet om det kommer til å skje.
Silje og Marte kommer hjem og får helt bakoversveis. Et strøkent kjøkken og tilogmed middag som stod på komfyren. Vi ble så overrasket at vi hadde ikke ord.! For en hyggelig overraskelse!

Bønne vandring : Marte og jeg arrangerte bønne vandring på engelsk klubben en torsdag. Dette var utrolig spennende, fordi det var ingen av dem som hadde våre borti dette før. De trodde jo vi var helt galne i begynnelse og skjønte ikke helt poenget og hva de skulle gjøre. Men etter godt forklaring både på engelsk og gassisk prøvede de det ut og vi fikk mange bra tilbakemeldinger etterpå. Skikkelig herlig å kunne tilbringe tid mellom deg og GUD! Anbefales!

Fozo-Orana: 
Vi lærte hvordan vi skulle tilberede fozo-orana av vår kjære venn Jinah. Dette er en type mat som egentlig er typisk for de fattige som ikke har råd til dyr mat. Men det er skikkelig godt. En slager hos Marte og meg vertfall! Men de var litt ekkle når de levde kan jeg inrømme. 

Norsk-Kinesisk mat

Som nevnt tidligere er vi så heldige å dele hus sammen med Anton som er kinesisk. Han har nå lært oss å lage en kinesisk rett og vi har lært ham å lage kjøttkaker. Spennende å kunne utveksle forskjellgie middager til hverandre.

Vi har besøkte en kompis av oss, Luke sitt hjem. Vi var med ham i kirken, hvor vi var seine og måtte sitte utenfor. Men det var opplevelse det og. Vi ble servert norske kjøttkaker av moren hans. Overraskenes!

Natt til 14.februar skjedde det noe vi ikke hadde ventet. Vi sov på kjøkkenet og våknet på natten/tidlig på morgenen av at det dryppte vann fra taket og ned på oss. Det var kommet syklon. Vi forflyttet oss til et annet rom og når vi hadde fått sovet litt til gikk vi å skjekket soverommt vårt. Der var det svømmebasseng på gulvet og vinduet hadde blitt ødelagt. Morgenen gikk i opptørking av vann og rydding etter syklonen. Strøm hadde vi ikke før klokken ble 11 på kvelden igjen, så dagen gikk i kortspilling, soving og ikke minst pizza. Det var jo valentines day! Det blir jo helt feil og si at det var gøy å oppleve syklon. Men interessant var det vertfall. Det fikk meg vertfall til å tenkte på alle medmenneskene som bor på Madagaskar. Når vårt hus, som er så godt polstret og virker bra får såpass mye vann inn..osv. Tenk da på alle de andre stakkars.  

Litt oppdatering igjen..

Prøv å danse engelsk «læresang» sammen med 30 elever gange 3 timer ute i stekende sol. Resultatet for oss var 1 timen: kjempe gira og kjempe kjekt. 2 timen: Litt trøtte lærere etter å ha stått en time i solen. 3 timen: 2 skikkelig trøtte jenter som såvidt orket og bevege på seg. Tror ikke vi skal danse så lenge og bevege oss så mye fremover. Men opplevelse var det!

Picnik er visst det virkelige store her. UT på piknik sammen med Heriso, Helisoa, Luke og Marte. Skikkelig koselig. Jeg trodde igrunnen det bare var nordmenn som likte å gå, men der tok jeg feil. På hjemveien fra pikniken skulle vi ta en snarvei, men endte opp med å bruke 2+ timer . Humor!

Koret vi er medlem i hadde samling eller det alle her nede kaller nyttårs fest. Alle må jo ha det skjønner dere. Da var det sosialt og spilling og leking sammen. Ikke minst spising av mat, noe som var gigant prosjoner til hver person. (Haug på tallerken) . Det varte fra klokken var 9 om morgenen til 7 på kvelden. Da var vi skikkelig utkjørte skal jeg si dere!

Tilbake til det normale og som alltid ut på mange spennende ting!

Mofo-gasy!

Marte sine creative skills.. Klarer dere gjette dere til hvem som er hvem?

Vi var heldige å ble invitert av Luke til å høre på når gruppen hans
skulle synge lovsanger. Luke er første gutten fra høyre side.
Etterpå var det sosialt og mat sammen med gjengen hans. 

Vi måtte selvfølgelig ta på oss fotball drakt og posere foran kameraet. 

Vi ble invitert med på fotballkamp av våre kjære elever. Koselig!

Vi har hjelp til med flytting. Her ser dere Thomas
godt utrustet med hjelm. 

Vi har lært å lage Mofo-Gasy av vår kjære venn Thomas!

Ikke minst, Marte og jeg hadde satt opp som mål og gjennomføre å gå fra Tana- Sabotsy Namehana.
 Noe som pleier å ta 2 timer med buss i trafikken, men som utrolig nok bare tok 1,5 timer
å gå. Vi synes bussen tar så lang tid at vi har gjort det 3 ganger til nå..
Det er bare herligt å gå! 

Vi ble invitert med på picnik med familien til vår kjære venn Jinah (hun mellom hvitingene)
Vi ble også introdusert for "mofo-bolle". De runde dingsene du kan se på bordet. Noe som smaker
farligt godt! 

Vi var så heldige å bli invitert til
Kinesisk nyttårsaften her en søndag av vår
kinesiske venn Anton.
Morsomt å se hvor mye arbeid de legger i nyttår.
Koselig kveld med mye mat. 

God gjengen!

Vi har klatret i trær og hentet Litchie! Noe som vertfall er farlig godt!
Smaker søtt og ligner litt på druer, men bare mye bedre.
Ikke lurt å spise for mange...

Vi har lært oss bittelitt gitar.
Nå kan jeg spille "Jesus elsker alle barna" på gitar..
Eller Bjørnen sover på norsk om dere vil! 

Ellers så er vi like galne som før. Timene går i sang og dans og de andre smiler og ler av oss hele tiden.
Nå har det begynt å gå opp for meg at det faktisk ikke er så alt for lenge til at dette eventyret er over. Jeg har ikke lyst til å dra hjem, fordi jeg trives så godt. Men allikevel skal det bli godt å komme hjem til både familie og venner!!! Dem savner jeg! <3

Fortsettelse Infield...

De er ikke små heller for å si det slikt....

Apekattene var innom å forsynte seg i bilene
av mat, pass, viktige papirer..Alt de kunne finne....

Min kjære team-partner skal selvfølgelig
alltid ta på de forskjellige tingene..
Legg merke til at apekatten var ikke like
begeistret.. Ikke langt ifra at hun mistet en fing der.. :P 

Fornøyd ape etter dagens fangst i en av bilene.

Slummen...

Off, Det var boss overalt i gatene og i det skittne vannet. 

På safari: 

nydelig landskap!

Zebra!!!!! De var mer lik hester enn jeg hadde trodd igrunnen. 

Løven var ikke like aktiv.....

Men vi fikk vertfall sett en løve!

Team Connect! <3