Et levende klatrestativ

Dette bildet forteller egentlig alt om mine dager på Akanintsoa, det ene barnehjemmet.  Når jeg kommer blir jeg omfavnet med mange klemmer , og alle skal sitte på fanget av de yngre, alle vil prate og alle vil leke. Da er det armer og bein som blir dratt i , og klatret på, de får liksom aldri nok. Ikke skjønner de at jeg blir sliten av å ha 5 unger hengende på armene mine i flere minutter av gangen. Klatrestativ på høyt nivå!
Men JEG har blitt så utrolig GLAD i dem og tilknyttet til dem. Jeg gruer meg allerede til dagen hvor jeg skal si hade.

Når det blir for mye og jeg blir for sliten av å ha ungene hengene i armene og på meg, da er det tid for aktivitet.
Slik som rødt lys. Senere hadde vi gjemsel. Jeg fikk smake en ny frukt i dag, som var bare helt dritgod! Følte meg ganske snurt som har gått glipp av den de gangene jeg har vært her på Madagascar. 

Jeg som er vant til å ha grøt 1 gang i uken minst, og nå har vært her i over 2mnd syntes det var på tide å lage risengrøt igjen. vanlig fersk ris ble brukt, og godt ble det! 

I dag lagde hushjelpen vår komler! GLEDE! Er ikke hver dag man får komler andre plasser enn i Norge.
Så var takknemlig for å ha fått ned pose med kålerabistabbe fra mamma. Det er jo et must til komle. (her nede har de ikke kålerabi. ). Ble overasket over at hushjelpen syntes det var kjempegodt..hehe  

Gleder meg allerede til å spise det til kvelds igjen!
Fortsetter maten å være så god, så kommer jeg til å trille hjem til Norge igjen.