Besøk i fengselet i Antsirabe

Spennende begynnelse av helg : På fredag var  den «store» dagen , at jeg endelig hadde pratet meg lov til  å få bli med nonnene i fengselet. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forberede meg. Når man tenker fengsel i utlandet, så tenker man jo at det er desidert mye verre enn Norge, og at det er veldig skittent, lukter vondt..osv..  Heller visste jeg ikke om jeg burde være redd eller hva jeg burde. Det er jo alt fra folk som har stjelt en kylling til folk som har drept noen... 
 Plutselig stod vi utenfor å jeg fikk litt panikk. Hvordan skal jeg vite hvem som jobber der og hvem som er fanger, hvem er farlige..osv … men tok meg selv i at nei, nå må du skjerpe deg Silje. De hadde ikke sluppet deg inn dersom det var farlig. Jeg spurte nonnene om hvilken sikkerhetskontroll de hadde her, men det har de visst ikke, siden de kjente nonnene. For den slags del, kunne jeg ha medbringt rømningsting, eller hva som helst. Men inn kom jeg også uten noen spørsmål.  Vi gikk først inn i avdelingen for jenter/damer.  Damene var 39 stk som var der. De sov 26 stk på et rom(det ene rommet jeg så. ).Det som fikk meg litt oppmerksom her var at de fortale litt om systemet her nede. For en urettferdig verden. Mange sitter inne å bare venter på å bli dømt, Få vite hvor lenge de må sone. Av de 39 damene, var det bare 12 stk som hadde blitt dømt, og 22 venter fremdeles. Vi hadde medbringet ris så da stllte alle seg opp på en lang rekke med koppen sin for å få mat.I fengselet her har de ikke egne celler eller slikt. Alle går "løst" på området. Dette gjør nonnene da fredager og søndager.

*Jeg ble fortalt at Staten støtter med litt mat til fangene to ganger daglig, klokken 8 og klokken 3.  Ellers er det fordelt mellom ulike organisasjoner hvem som kommer med et ekstra måltid om dagen. Som f.eks nonnene fredager og søndag. De fortalte at nå ser folkene bra ut der, men tidligere fikk de ikke nok mat, og de var veldig tynne og rett før de ikke overlevde. Av staten får de tørr cassava.
Manne avdelingen:
Der ble jeg sjokkert med en gang jeg kom inn, fordi ettersom jeg hadde sett damene, så var de ikke så alt for mange. Men der satt det mannfolk overalt. Det var ca 450 mannfolk der ble jeg fortalt. På rommene sov de 83stk(63 ventet på å bli dømt) , et annet rom 247 stk, og noen mindre på et annet rom igjen. De har da 2 planker hver å sove på, så de må vell ligge som reker på rekke å rad. Stakkars de som er store og tar mer plass en 2 planker.  Vi ble fortalt at det er generellt 30% av alle fangene som blir dømt, og 70 % som fremdeles venter. Er det mulig!? Jeg fikk også en omvisning på toalettene, der luktet det veldig vondt, men var ganske greit og rent. Også rommene var ganske rene.

* de har markede der inne, hvor folk kan kjøpe mat og selge mat, noen driver med broderier som er veldig fine og selger dem for 2000 ariary. De får da materialene av andre voluntører.

De hadde også en egen avdeling for de mindreårige, som var fra 16-18 år gamle. Men der var vi bare såvidt innom og gav ris.
Så til det som var mest spesielt:  Det med at folk blir dømt eller ikke. For å bli dømt , så koster det penger, noe som er en av grunnene til at flere ikke blir dømt, fordi de ikke har penger.
Jeg ble også fortalt at mange kan det ta opp til 3 år å bli dømt. Hvis de ikke har blitt dømt på 3 år så slipper fengselet dem ut.(de som har begått mindre kriminelle handlinger. ). Vi spurte om det var mange som rømte, han som hadde jobbet her i 3 år , hadde ikke opplevd at noen hadde rømt enda. En av grunnene til det er at hvis de venter på å bli dømt, og rømmer og blir tatt, så vil de ikke bli dømt.Da kan de risikere å sitte inne livstid. Tilslutt men ikke minst det som opptok meg mest av alt er som sagt at det er korrupsjon på høyt nivå i dette landet. Mange av fangen som har penger kan bare betale seg ut av fengsel uten å bli dømt. UANSETT KRIMINELL HANDLING! Tenk deg da et mann som har drept noen, hvis han har penger kan han bare betale seg ut. 
Når man er i et annet land og lærer om ulike situasjoner slik som dette her, det er da man innser at man burde være glad for systemet vi har i Norge!
 Da vi var ferdige med ris utdelingen og omvisningen, var det på tide å gå hjem. Nonnene sa at jeg burde komme hit på søndag og være med på en gudstjeneste sammen med fangene. Det kunne jo vært interessant, men det de også sa var at jeg bare kunne gå selv, fordi de kunne ikke før klokken 10. Hmm... Jeg alene, til fengselet? For å komme inn var ikke noe problem nå sa de, fordi nå hadde jo vaktene sett meg. Det kunne jo ha vært veldig interessant, men jeg valgte rett og slet å takke nei til dette tilbudet. Kanskje jeg heller kan være med en gang nonnene også har tid. Tror jeg ville føle meg litt mer komfortabel da ja.  =)