Morondava turen med barnehjemmet

Dette var da skiltet som var foran på bussen vår, litt morsomt :)
Jeg kan da begynne med å si at jeg hadde null informasjon om hva vi skulle gjøre, hvordan vi skulle sove, ...osv
Ingen anelse om noen ting, jeg hadde ikke møtt ungene enda men hoppet i denne turen, fordi jeg så en fin mulighet til å både bli godt kjent med barna, men også se samholdet ...osv
Jeg kom til barnehjemmet her i Antsirabe på kvelden før vi skulle reise, for å sove der. Der ble jeg da plassert midt på et rom med 4 andre jenter. De syntes jo det var super morsomt når jeg stod der å strevde med å få opp myggnettet mitt. Men det var store rom med senger til hver person der. Kvelden gikk i kveldsmat og alle ungene som brukte meg som klatrestativ. Vi stod opp klokken 3 på natten for å dra kl 5, men du vet ...gassisk tid.. så vi kom oss av gårde klokken 7. På bussen satt vi 5 i rekka slik som på en vanlig buss i tana, og hadde et barn på fanget.  Har aldri vært med på en tur hvor folk har blitt så bil-syke. Jeg hadde tatt med meg 7 poser dersom jeg skulle bli kvalmen (de stopper ikke her hvis en er kvalmen, da er det bare å spy i pose og hive den ut vinduet.) .Posene mine ble heftig brukt av barna på bussen, og det varte ikke lenge før vi måtte stoppe å kjøpe flere poser.Jeg slapp heldigvis unna, men stakkars barn!

Her var da våres sovesal/oppholdsrom for den uka der. Stolene du ser der i midten skulle være "skillet" mellom guttene og jentene. Jeg ble litt satt ut, fordi jeg hadde forventet at jeg skulle sove i nærheten av de ansatte, men neida. Jeg ble plassert midt i mellom jentene, og delte 2 madrasser med 3 andre. Så det kom som et lite sjokk akkurat det da, fordi jeg så at min mulighet for alene tid eller bare det å snu meg vekk ikke kom til å være et alternativ. For dere som kjenner meg , så er jeg en person som liker å være sosial, men liker godt i løpet av dagen å koble litt ut for meg selv.  Det hjalp ikke på da jeg så flere kakelakker og insekter kravle over gulvet, så da var jeg ganske glad jeg hadde tatt med myggnettet , og innbillet meg at de ikke kunne nå meg da .

En av dagene hadde vi aktiviteten å dra ut med Lakana(båt) til en strand i nærheten for å gå der da.

Krabbene var jo superspennende, og ungene sprang rundt forbi etter dem. Gav meg en annledning til å ikke holde noen i hånden. =)

Mange av fiskerne hadde kommet inn, og det var jo superspennende å se på hvilken fangst de hadde fått. Det er et veldig farlig yrke her visstnok. Fordi man går ut tidlig om morgenen, og kommer ikke hjem før sent på kvelden. Båtene er slik du ser og de må dra langt ut!

NAM NAM, her var det mye rar fangst :)

Store høydepunktet var vell barna som var superglade og hoppet over bølgene.
Følte meg nesten som et barn selv når jeg sprang ned til dem og ble med :)

På veien hjem var jo planen å ta båt da også, men vi endre opp med å måtte gå, fordi vannet hadde synket såpass mye at det gikk ikke. Opplevelse!

Jeg hadde en time en dag når de andre skulle sove middag, hvor jeg gikk alene til stranden. Da fant jeg noen kids som hadde laget denne båten. Synes det er så flott når de lager flotte ting av det de har og finner :)

Under oppholdet var alle delt inn i grupper hvor man hadde ansvar for matlagingen en dag hver. Dette inkludert meg også, så jeg var med å lagde denne salaten da .

Vi var å besøkte en plass hvor det er mange kjente beobab trær. Etterpå hadde vi picnic.

Meg , sjefen på barnehjemmet og to random kids som ville være med på bildet.

Joda...Jeg er fremdeles helt normal....

Høne til middag, da var det bare å ta vekk alle fjæra. Fant et hode og noen involler liggende slengt rundtforbi etterpå. 

Dette er da en av de fineste strendene i Morondava. Det som er spøtt er at det huset rett frem mangler en del planker Også veien på bilde nedenfor. 

Grunnen til manglende planker ble jeg fortalt er at pga situasjonen på Madagascar nå. Mange er fattige, og dermed drar de hit og stjeler med seg en planke eller to, og tar den med til markede og prøver å selge den der for å få penger til mat. 

Dagens lunch.... Tunfisk salat. Er du ikke stolt far?

Lokale unger som danset og sang for oss under maten.

For en fantastisk verden vi lever i!


Alt i alt var turen den lengste uken i mitt liv, tror jeg.
Den var utrolig slitsom, og jeg ble totalt utkjørt.
MEN: jeg ble skikkelig godt kjent med ungene og de ansatte, jeg har nok vært med på en tur jeg vil huske for alltid, jeg lærte utrolig mye nytt om meg selv, jeg ble testet på utrolig mange måter(tålmodigheten min under press) og ikke minst så hadde jeg det jo veldig kjekt til tross for  at det var noe som skjedde hele tiden enten aktiviteter eller ungene som skulle leke med meg.