Min praksis =)

Praksisplassen min er et prosjekt som heter SDL: på norsk: diakonale tiltak for marginaliserte unge og kvinne. I hovedsak går ut på å prøve å få folk ut i arbeid. Dette er som sagt et prosjekt gjennom den lutherske kirken her på Madagaskar. Her har de ikke Nav kontorer som man kan gå for å få støtte eller hjelp til å få jobb. Ettersom jeg har forstått er det ikke staten som tar tak i dette problemer med diverse kirker rundt forbi. SDL driver da med blant annet forskjellige treninger/veiledning om forskjellige temaer som hva målet i livet er, hvordan søke jobb, hvordan forholde seg til tid…osv for en gruppe mennesker på mellom 18-30 år, hvor mange av dem også er alenemødre. Gjennomsnittsalderen er på 25 år.  Parallelt med dette her drives det da en slags barnehage hvor foreldrene/mødrene kan plassere ungene slik at de kan gå på disse kursene og senere gå på jobbintervjuer.osv.  Før de blir valgt ut blir det gjort reachearch om hvem de er gjennom papirutfyllelse og deretter hjemmebesøk for å sjekke om forholdene stemmer. På SDL er jeg på onsdager og torsdager. På onsdagene er det som regel hjemmebesøk hos nye medlemmer, ellers er det i barnehagen jeg er. Jeg er med på veiledningene på torsdagene og i barnehagen dersom det ikke er veiledning.  Det som er veldig bra med dette prosjektet er at det ikke er helt gratis, men at de må betale 10%.

Her er en av treningene, hvor de skulle gå i grupper å diskutere :)
Det som var litt morsomt var at de ikke turde å prate med meg den dagen i begynnelsen. Etter halve dagen kom ei jente bort å prøvde seg på engelsk, og jeg svarte på engelsk og gassisk når hun ikke forstod. Plutselig kom resten av gjengen også, når de forstod at jeg kunne litt gassisk. 

Barnehagen jeg er i. Foreløpig er det veldig få barn her, bare 5 stk. Grunnen til dette er at SDL har to "perioder."
periode 1: mai- oktober: er den rolige måneden, hvor det er få mennesker i barnehagen og få mennesker på kursene. Dette fordi de har nok mat..osv forde det er blant annet mange sosiale sammenkomster i kulturen her hvor det blir servert mat..osv.. eks famadiana : som er en feiring når noen dør eller når de senere skal gjøre noe med beinene til de døde.
periode 2: oktober -mai: da kommer det mange til SDL ,fordi da er alle pengene brukt opp og det er ikke så mange sosiale sammenkomster lengre. I tillegg er det ofte ekstra utgifter når det kommer til f.eks skole...osv.

Normalt sett er dagene kjempespennende og kjekke, men også fyllt av ting jeg ikke skjønner meg på.
I dag hadde jeg en anderledes opplevelse da plutselig hun ene ansvarlige skulle gå for å gjøre papirarbeid.. og der satt jeg helt alene med disse 4 barna, som etterhvert bare gråt og gråt, fordi de var så trøtte og ville til mamma. JEg fikk prøvd alle slags mulige måter å trøste dem på, men det gikk rett og slett ikke. Jeg måtte rett og slett hente hun ansvarlige igjen, men hun fikk dem ikke til å slutte hun heller. Det gav seg litt når de fikk mat i kroppen da. 

Prosjektet  SDL har også andre prosjekter knyttet til dette, som blant annet den andre plassen jeg har praksisplass; Akanintsoa. Som er et hjem for barn som av foreldrene av en eller annen grunn ikke kan ta vare på ungene sine, noen er også foreldreløse. Alderen på barna der er mellom 3-21 år og de er 21 barn som bor der. De har også egne lærere der , fordi de fleste barna henger litt etter når det kommer til undervisningsdelen i skolen. Noen har ingen kontakt med foreldrene mens de fleste møter dem /slektninger en mnd. i løpet av året. Dersom de ikke har foreldre har institusjonen ansvar for å skaffe en fosterfamilie som barnet kan besøke denne tiden. institusjonen startet allerede i 1985 og har bare steget i «velferd» frem til i dag. Den er da finansiert både av den lutherske kirken, turister som donerer penger, og andre venner som donerer penger,  men også 60% finansiert av det norske misjonsselskap i Norge. Noe som resulterer i at barna der har det godt. De er til sammen 8 ansatte her, hvor 2 er lærere, 2 i administrasjonen, en sjef, en husmor og to vakter. Hverdagen deres går som regel i skole, ellers bønn, vasking av klær, området. Her følger de visjonen at alle skal hjelpe til, til og med den minste på 3 år. Disse barna var jeg da på en ukes tur til Morondava, som kommer mer i neste innlegg.

Jeg har også praksis på et barnehjem drevet av den katolske kirken her på Madagaskar; "Missionaire de la Charite". Som er et senter for fattige familier som ikke klarer å ta vare på barna sine, foreldreløse barn, bortkomne barn eller barna til foreldre som er i fengsel. Underernærte barn, som kommer hit for å få mat, tilsyn eller tilsyn/hjelp med mor og barn.…osv. De kommer ofte fra steder langt borte, og får da ikke sett ungene sine så ofte. Noen er også foreldreløse eller har foreldre som er i fengsel. Det sies at de skal være her opp til 3 mnd, men så langt blir barn her opp til flere år. Et av hovedproblemene er at gassiske familier er store, slik at søsken må passe andre søsken, noe som forhindrer dem i å komme seg på skolen. De har en skole der for barna som ikke har råd til å kjøpe skoleuniform å gå på den offentlige skolen. Dette senteret  blir da bare finansiert av den katolske kirken, og er en stor kontrast til det andre barnehjemmet jeg har. Bare på den ene avdelingen jeg er på er det rundt 50 barn fra et halvt år- 8 år. De har små/trange lokaler og er få ansatte i forhold til alle barna. Noe som gjør det litt vanskelige å finne konkrete arbeidsoppgaver jeg kan gjøre, eller bare fokusere på noen barn av gangen, fordi alle er så utrolig kjærlighetssøkende og alle skal klemme, holde en i hånden, sitte på fanget. Her kommer det ikke til å komme noen bilder som helst, fordi det er ikke lov å medbringe kamera hit. Spesielt her blir jeg testet veldig på det å forstå ting de gjør her. I mitt hode tenker jeg hvorfor i alle dager gjør de dette her, eller stakkars barn som...... men som regel dagen etterpå finner jeg ut at det som regel er en bra måte å gjøre ting på. 

JEG MÅ BARE FÅ SKRIVE HER AT I NORGE HAR VI ANDRE REGLER PÅ DET MED TAUSHETSPLIKT OG SLIKT ENN HER NEDE. JEG HAR BLANT ANNET FÅTT LOV TIL Å DELE BILDER FRA TO AV ARBEIDSPLASSENE, MEN VELGER SELV OG PRØVE Å IKKE VELGE BILDER AV ENKELT PERSONER...OSV OG GJERNE NÅR DE SITTER MED RYGGEN TIL, FORDI JEG SELV FØLER DETTE BLIR MER RIKTIG. DET HADDE VÆRT ANNERLEDES DERSOM JEG VAR VOLONTØR, MEN JEG ER I PRAKSIS DENNE GANGEN, SÅ DET ER GRUNNEN TIL FÅ BILDER OG SOM REGEL RYGG BILDER.