Besøk fra Antsirabe

Vi hadde besøk av Julie og Mary Ann. Kjempe koselig. 

Lørdagen ble det laget pannekaker og smoothie og vi inviterte med oss vår namako(venn) , Jinah! 
Mette ble vi,prating ble det ,  kortspill ble spillet og solbrente ble vi!

Når vi satt og spiste kom en herlig unge bærende med en ny herlig unge. Jeg måtte selvfølgelig
bare spørre om å få holde henne da. Er hun ikke bare nydelig! ?

Som jeg har nevnt tidligere så er vi med i koret i kirken. Vi skal være med å synge alle de 24 sangene på gassisk på julaften. Så hver dag, når vi ikke har jobb på kvelden så er vi i kirken og øver. Sangene begynner å sive inn og det er kjekt, men nå skal vi danse også. Vi prøver så godt vi kan å bevege oss og de andre kormedlemmene bare står å ler og ler av oss. . Vi bor rett og slett i kirken!

Nå er det på tide med en liten oppdatering ja!

1.Desember: havregrøt, en god norsk melkesjokolade bit
og ikke minst pakkekalender fra min kjære team-mate!
Gøøøøy! 

Tiden har flydd. Vi har hatt det skikkelig travelt i det siste, både med juleforberedelser, jobb og kor + "the big paper" skrivningen.

Arbeidet begynner og gå ser mer og mer til, heldigvis! Vi mestrer mer og mer og begynner og forstå litt mer småord.


Nå i disse tider er det jule dekorasjon laging og julekakebaking for fullt med de kjære herlige elevene våre! Skikkelig gøy. Tror aldri jeg har lagt så mye julepynt og jule kaker før. Men det er gøy!




Ellers så har jeg hatt andakt på Gassisk foran kansje 40 stk. Det er noe av det verste og mest utfordrene jeg har gjort tror jeg. Men det var på en måte litt løye også. De satt og smålo av alle uttalelse feilene, men det blir vell bedre etterhvert det også!
Manana fikasana ho amin`ny zavatra rehetra Andriamanitra. Efa Nanontany tena ve ianao hoe.: «Nahoanayaho no toyzaho? Nahoana no teraka eto amin`ity firenena ity aho? Nahoana no miady mafy isika amin`ny fanekentsika ny tenantsika? Ary ny hany itantsika dia ny fahadisoantsika. Nahoana no tsy faly isika. Momba ny tenantsika. Kanefa Andriamanitra dia namorona antsika toy izany. Izaho dia efa nieritreritra ireo fanotaniana ireo. Fa ny zavatra tena mampihomehy dia ny Baiboly izay milaza mazava fa isika olombelona dia tsy kisendrasendra. Jes 44,2-
Ny mpamorona antsika, mpandrindra sy namana.
Bible verse :

Tiako ny manentana antsika fa isika dia manana antompisiana manokana. Andriamanitra dia namorona anao manokana. Raha toa ka manana lamina ho anao Andriamanitra, inona no azonao zaraina ho azy? 

Vavaka:
Andriamanitra o! Misaotra tamin`ny famoronanao anay. Tiako ny mbahanampianao ireo izay miady mafy sy izay mandalo. Fotoan-tsarotra. Ampio izahay mba ho itanoy ireo zavatra tsara. Momba ny tenanay izay namboarinao. Ary ampisehoy anay ny fiainana izay tokony hiainanay ho anao.


Gud har en plan med alt. Har du noen gang spurt deg selv spørsmålet: Hvorfor er jeg akkurat denne personen, hvorfor jeg født akkurat i dette landet? Hvorfor strever vi med å akseptere oss selv og ser bare feilene våre? Hvorfor er vi ikke glade med oss selv når Gud har lagd oss akkurat slik vi er? Jeg har ivertfall tenkt igjennom disse spørsmålene. Men det som er litt morsomt er at bibelen er ganske klar på det av vi mennesker er ikke bare en selvfølge. Jes 44,2: Så sier herren som har dannet deg, som formet deg fra mors liv. Gud er den personen i livet vårt som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Vår skaper, planlegger og venn. Salmene 139, 1-5: Herre du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja før jeg hadde ord på tungen vet du det herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Igjen, Gud vet alt! 

Jeg vil oppfordre både meg selv og dere til å tenke på at du er her for en grunn. Gud har skapt deg akkurat slik du er. Hvis Gud har en plan for der, hva er det da i livet du kan bidra med?

Kjære Gud. Takk for at du skapte hver og en av oss. Jeg ber om at du må hjelpe alle som strever og har det vanskelig. Hjelp oss å se alle de gode tingene med oss selv som du har skapt. Vis oss hva vi kan gjøre for deg! Hjelp oss slik at du kan la deg ta ledelsen i livet vårt! 
Amen!  


Vi har også vært å besøkt de andre Vasaha ene i Fandriana! En 8 timers lang busstur med x.antall stopp hvor politiet skulle fikse papirer og fortalte sjåføren hvor fantastisk flotte vi kvitingene var og sjåføren rødmet så bare det.  Humor. Filmen Madagascar ble sett, og resten av bussen ble med å så på den. Skikkelig god stemning.   

Julekakebaking.

Vi har bakt en del julekaker, men allikevel blir det ikke det samme som å være hjemme i norge med snø og nære og kjente. Men alternativ jul blir det vertfall!

Vi var med Maria og Sigrunn på speider. 4 kvitinger som springer rundt
og leker og danser med barna er alltid humor.
Bilder måtte selvfølgelig tas. 

Soling, sjokolade kake og de berømte Litchie frukten! Gal gode! 

Teamet funker fremdeles veldig bra!

Tusen takk for en flott helg Sigrunn og Maria!

Head, Shoulders, Knees and toes, knees and toes!

Vi lærte de eldste barnehage- elevene hode, skulder, kne og tå  på engelsk! Det var en skikkelig slager. Først tok vi å tegnet en fantastisk flott person, satte på de forekjellige kroppsdelene, deretter øvde på uttalelse og til slutt sang vi! Det var utrolig morsomt, og ungene var kjempe ivrige og likte sangen! En vellykket time! 

Som dere ser, våknet vi med myggnettet klistret inntil oss...

Vi har prøvd ut det å sove på terassen under stjernene! Problemet var bare at vi skulle være så smarte å ligge på bordene. Det endte med at vi kom for høyt opp for myggnettet og beina lå utenfor kanten av bordet.Vi var for trøtte til at vi orket å endre noe på det.  Med andre ord: Vi sov ikke så alt for mye. Men det å sovne rett etter å ha tatt en titt på stjernene er ikke feil.

For dere som lurer på hva vi gjør her nede, for nå er vi igang!

På mandagene jobber vi på et senter for dem som har begått småkriminelle handlinger, men som gamle nok til å havne i fengsel. Noen er der, fordi de har dårlig oppførsel og noen er der fordi de er foreldreløse. Vi skal da aktivisere dem i 2 timer, fra 9-11 med håndarbeid, sport, spill eller matlagning. Senteret ligger i Tana, så det tar omtrent 2 timer hver vei i trafikken som er her nede. De kan ingenting engelsk, og vi kan heller ikke fransk. Altså gassisk læring på fullt. (Prøver vertfall, men det går skikkelig seint inn.).

Første dag på jobb:

Lekene var planlagt, og stikkordene/oversettelsene var notert. Både spennende og nervøs var jeg, ganske lik følelsen av å begynne på skolen første dag for dere som husker det! Vi stod opp klokken 05.00, fordi vi var usikre på når vi egentlig begynte. Etter mye trafikk kaos og finne frem på magefølelsen var vi fremme bare litt over 8. (Vi skulle visst egentlig begynne klokken 09.00.) Jentene var klare og vi var klare for å leke noen leker med dem. Vi begynte å forklare vha småordene vi hadde skrevet ned, men det gikk ikke lenge før en av jentene hentet en mann som kunne engelsk, og fikk ham til å oversette. Da følte vi oss dumme ja! Enda dummere følte jeg meg når han som kunne engelsk sa at dem som var her i fjor kunne snakke skikkelig godt malagasy. Det var et lite snev av tanken: Hva i all verden gjør jeg her? MEN, med litt hjelp med oversettingen, virket det som om jentene hadde det kjekt. Jeg hadde det også kjekt! Vi hadde forskjellige spill helt frem til klokken var 12. Når vi kom oss hjem etter noen ærender i Tana og etter å ha tatt feil buss hjem, da var vi helt utslåtte. (for å si det slikt, hele veien hjem bestod så og si av latter. )Fra min side var det fordi jeg var så frustrer og syntes det var så morsomt hvordan denne dagen hadde blitt. Vi hadde heller ikke mat, trøtte og gode måtte vi dermed komme oss på makede. De tjente sikkert kjempe godt på oss, for ingen av oss orket tanken på å prute. Vi ville bare komme oss fort hjem og i seng!

Det var første gang på senteret, andre gang gikk en smule bedre. Visste litt mer hvordan vi måtte forklare oss, og jentene virket litt mer trygge på oss og villige til å lære oss språket når vi prøvde å prate på gassisk. Ser frem til arbeidet der fremover, de er så utrolig herlige! Har desverre ikke bilder jeg har lov å legge ut fra mange av arbeidsplassene. 

Tirsdagene har vi to klasser i engelsk. Første dagen der var spennende skal jeg si dere! Vi hadde ikke den miste peiling på hva slags nivå de lå på. Vi visste heller ikke helt hvilken klasse vi skulle være i først, heller ikke hvor vi skulle. Etter litt vimsing fortalte elevene oss hvor vi skulle være...Bra første inntrykk!
Konklusjon:
1. Enten så kunne de igrunnen ikke så mye engelsk, eller så var de redde for å snakke. Time will show.
2. Den ene klassen var ganske mange elever, mens i den andre var det ganske få. Lenge leve «hangman»!
3. Nivået på engelsken i de to klassene, engasjementet og høfligheten var helt forskjellig i de to klassene.
4. De er akkurat som norske elever: Selv om det er engelsk time, så liker de best å snakke sitt eget språk.

Blir spennende å se i morgen om de skjønner det hjemmelagde stigespillet på engelsk!

Onsdag er dagen for å være i barnehagen. Barnehage for meg er å sitte å leke med leker med mange små herlige unger. Slik fungerer det ikke akkurat her. Barnehage er alt fra 2-10 år. Det er mer som førskole eller første klasse hvis en tenker norsk, men vi kan leke forskjellige leker med dem hvis vi vil. Neste gang skal vi lære de største ungene hode, skulder, kne og tå sangen på engelsk.

Barnehageungene i full sving

Onsdag ettermiddag er det CHRISC. Da er det idrettsaktiviteter og andakt på gassisk! Kan bli spennende å se hvordan det går.

Torsdagene:

Da er det opp tidlig om morgenen igjen og ta bussen til Døve skolen vi arbeider på. Tror vi begge er enige om at det er den enkleste plassen å være på. 1, fordi vi ikke trenger å snakke gassisk. 2, fordi vi kan bruke noe av kroppsspråket vi allerede kan for å kommunisere. Vi er også ganske frie til å gjøre hva vi vil her, så her er det bare fantasien som stopper oss.

Ellers så er det engelsk klubb på mandagene(sing and games), torsdagene(biblestudy) og fredagene( to speak about a topic.) Hele poenget er å forbedre engelsken og det å prate engelsk så mye som mulig. Utrolig gøy, fordi det er så mange som kommer. Også er det så spennende å høre de forskjellige meningene om de forskjellige temaene. For en gull-gjeng!

Ellers så har vi:

* Klart å ødelegge en til dør, ved å enten stappe feil nøkkel i hullet eller å bruke for mange muskler.
* Klart å tette til doen, så i flere uker har vi delt bad med resten av gjengen her i huset.

* Vi har vært på eventyr opp til flere ganger, pga at vi har tatt feil buss eller glemt å hoppe av på riktig sted.

Trenger ikke være dårlig å hoppe av på feil plass....

Vi har drept en høne helt selv!

Helt klare.................

Helisoa med alt "gøsjet" som hun skal ha til middag... Bon Appetit! 

Så skal de tilberedes.. Hele høneprossessen
var et engangstilfelle for å si det slik! 

Vi har vært på korøvelser: Utfordrene: Gassisk er ok å lese, men synge er et hakk verre. Morsomt: De har helt andre sanger enn oss, de lærer dem på en morsom måte og hele gjengen der er så herlige. Pinlig: Vi må ha ark med teksten, så når vi i tillegg skal bevege oss til sangen så blir det en del kluss.

Vi var så heldige å få være med på lovsangskonsert sammen med koret. Det var vårt kor og to andre kor som var med. Det var en skikkelig bra opplevelse skal jeg si dere! Sangene klarte jeg halvveis, men det var så stilig å se hvordan alle korene tilsammen bygde seg oppover. I slutten av konserten var det mye dansing og bevegelser, det tok rett og slett helt av! Utrolig stilig og inspirerende!

Vi har besøkt Zoo. Det var bare lov til å se madagascar sine lemurer gjennom vinduet på utsiden av buret, men betaler en nok så fikser det meste seg. Vi fikk komme inn å mate dem! De var så utrolig søte! Lett om jeg skulle ha tatt en med meg hjem hadde det bare vært lov!

Vår kjære venn som gadd å ta oss med i zooèn! 

* Blitt halveis ranet: korset mitt. En ung gutt i tana som først prøvde stjele det, men klarte det ikke. Deretter prøvde han samme igjen l5 min senere, og ødela det... men han fikk det ikke!

Ellers har vi tilbrakt mange koselige kvelder sammen med våre to kompisser Thomas og Bond! De er bare helt DIGG!

Alt i alt, så går ukene ganske så fort og helgene enda fortere. Mye planlegging, arbeid og kor. Lurer på hvordan vi skal få tid til å gjøre alt vi har tenkt på dette halvåret.  Forhåpentligvis kommer det en ny oppdatering om ikke så alt for lenge! Spørs om vi kommer oss bort på internett cafèen. 

Tre flotte uker er i ferd med å ta slutt....

Lac Tritriva

Det er nesten litt skummelt å tenke på hvor fort disse tre ukene her i Antsirabe med språkkurs har gått. Vi har til og med klart å ikke rive hodet av hverandre, vi fire jentene som har bodd i lag. Jeg kan ikke tro at vi har vært her på Madagascar en hel måned! Whao! På den annen side skal det bli godt å komme «hjem, Sabotsy Namehana», hvor Marte og jeg skal bo.Det skal bli greit å begynne i arbeid, bli kjent med gasserne i område,drite oss ut språkmessigt, oppleve nye ting, lære mye...osv. Det skal bli godt å begynne på det vi har kommet for!

Rene og pene!

I det siste har det vært fridag for gasserne , så da har vi benyttet anledningen til å prøve å være sporty. Vi har nemlig vært på sykkeltur. For å gjøre en lang historie litt kortere så: Vi begynte klokken 9, (lånte sykler en hel dag for 15000 ariary = ca 45 nok.). Vi klarte å punktere med en av syklene, men fikk hjelp av de hjelpsomme gasserne! For så å fortsette i vamen i noen timer til, i skikkelig terreng, kom vi endelig frem til «Lac Tritriva». En gammel vulkan hvor det har blitt sjø oppi krateret. Der var det visst vanlig å komme hvis det var ett eller annet man ønsket, f.eks hvis en ikke kunne få barn, så kunne en komme til lac Tritriva, ofre noe og deretter ta blodet i sjøen. Det var også et par som hadde tatt selvmord der, fordi de fikk ikke lov å være sammen eller noe slikt. Vi ble guidet rundt, ikke bare av guiden, men også 8-9 under som ville selge oss steiner. Det var en utrolig flott sjø! Helt nydelig, men da vi skulle videre, begynte det å regne. Langt om lenge kom vi oss endelig til asfalt vei, og turen hjem kunne gå litt fortere. Trøtte, skitne og våte kom vi tilbake omkring klokken 4. Hele dagen hadde vi vært borte på sykkeltur, men det var en flott tur! Gjett om vi sov godt den natten?

 


Koselig samling :Vi hadde invitert Tsanta, Clara, Niaina, Mary-Ann og Julie på biff med fløtegratinerte poteter og peppersaus. Desserten var selvfølgelig hjemmelagt eplepai med vanilje is. Utrolig koselig kveld med koselige folk. Ble mye spising, men også litt UNO og Joungle Speed spilling :)

Vazaha på villspor! 
Marte og jeg har en tendens til å være litt eventyrlystne iblant, så ut på tur var vi. Vi gikk innover en sti hvor vi egentlig aldri ville ha gått til vanlig, men der traff vi på en haug med under som var skikkelig glade for å se oss. Vi spurte om vi kunne ta bilde av dem, og fikk lov. Plutselig var vi omringet av omtrent 20 unger, hvor alle ville bli tatt bilde av. De var herlige gitt. Etterpå gikk vi hjem (eller den veien vi trodde var hjem.....). Vi gikk og gikk, og følte oss mer og mer usikre. Vi spurte noen jenter om det var den retningen Lovasoa lå, og de sa ja. Noen minutter senere kom de samme jentene springende etter oss , de hadde sagt feil visstnok. De tok å følgte oss inn i en skikkelig rar gate og sa at vi var der. Men vi var mitt uti ingen plasser, hvor det var skikkelig mørkt. Vi har hatt tre uker med språkkurs, så det er nesten litt flaut å si, men vi klarte ikke kommunisere med dem og fortelle dem noen ting. (vi har lært mer skriftlig gassisk, den muntlige delen får vi ta når vi kommer til SabNam). Aldri mer ut på tur uten ordbok! Heldigvis fikk vi kommunisert til dem at vi kunne ta posiposi til hotel Term(rett ved Lovasoa). Gassere er virkelig ikke så verst. De er skikkelig hyggelige og hjelpsomme! Turen i posiposièn gikk i både bønn og lovsang om å komme trygt hjem. Det var ikke bare litt vi hadde rotet oss vekk heller, men vi kom oss trygt hjem.
Konklusjon: Turen vår ,som skulle vare i en liten time før det ble mørkt, endte opp med å bli en tre timers tur, og bekmørkt var det når vi kom trygt og godt hjem. 

Vi er ikke redde i det hele tatt!

I dag var vi igjen gira på sykkeltur. Vi hadde med oss Tsanta, som skulle ta oss med til noen varme kilder. Sykkelturen bort gikk utrolig bra, det var koselig å prate litt underveis mens vi syklet. Ellers så var det varmt, det var sol ,rett og slett bare velstand. Varme kildene bestod av et hus hvor man kunne få være i et badekar som var fylt med vann fra en varm kilde. Det var skikkelig varmt og deilig, jeg badet ikke men kjente på vannet. Det var litt morsomt fordi det var en plass for utlendinger og en annen for gasserne. Den for gasserne er veldig mye mer skitten, snakk om særbehandling for utlendingene.

 

Uten mat og drikke duger heltene ikke!

Badekaret med den varme kilden inni dette huset

Idyllisk utsikt under sykkelturen

Til slutt, men ikke minst vil jeg takke Sigrunn, Maria, Mary Ann, og Marte for 3 flotte uker på Antsirabe.
Dere er utrolig digg! Jeg har storkost meg sammen med dere!
Kommer til å savne dere når vi splittes i morgen! Lykke til i arbeid, snakkes!

Mer bilder fra MM og Blinkskudd av barn!

Det her kalles skikkelig stemningsbilder. Det hender rett som det er at vi ser familier ute på tur med kyra. 

Som den «flittige» språkeleven Marte og jeg er, så tok vi i løpet av denne helgen frem den «gassiske» boken. Det var ukedagene som stod på vent. Alatsinainy, Talata, Alarobia, Alakamisy, Zoma, Asabotsy, Alahady.
 Nå kan jeg dem vertfall!

På misjonærmøtet var det en del fritid, så da tok vi oss en to timers gåtur i området.Det var varm, det var sol, det var rett og slett nydelig! 

Bare for løye måtte vi "sole" underarmene i 30 sek. 

"Posiposy" er alltid gøy å leke med.

Er de ikke bare så herlige? Så misunnelig
på foreldrene til disse flotte barna! 

Hvor mange barn og "halvvoksne" kan man skvise sammen?

Kveld-kos rund bålet med lovsang.

Tror jeg kan si for hele gruppen at vi har hatt en kjempe flott langhelg sammen med både store og små. Gleder meg allerede til neste MM! 

                         
Noen blinkskudd som ble tatt her på Antsirabe på gå-turen til Marte og jeg:

Er de ikke bare herlige? Jeg vil vertfall ta dem med meg hjem!

En trenger ikke snø for å ake.....

Herlige under som kom springende bort med en gang de så at jeg hadde kamera. Enda mer stas var det når de fikk se seg selv på kameraet etterpå. Nydelige!

MM: Misjonær møte

Her er da de herlige misjonærbarna med på "barne" andakten
som Guro hadde. De var også kjempe bra! 

Vi har vært så heldige å få være med på møtet misjonærene har. Vi tilbrakte langhelgen ca 7 km fra Lovasoa som vi nå har vært i to uker. Kort oppsummert: Møter, hvor vi lærte mer om NMS, temaer «misjonær identitet», tro,håp,kjærlighet, skatten i leirkrukka, smerter og lidelser. I tillegg til at vi også ble bedre kjent med misjonærene (både de hyggelige voksne og de søte små misjonærbarna).

Magne, fra Randaberg og tidligere misjonær på Madagaskar, talte opptil flere ganger i løpet av langhelgen, og det var skikkelig bra. Den ene dagen pratet han om «Skatten i leirkar». At misjonærene som blir sendt er som leirkar, de kan også knuses. Hvorfor sender Gud de knuselige leirkarene, når han kan sende uknuselige? Han fikk også poengtert at svakhet ofte er en ressurs. I Jes: 45 står det: Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud ,som har kalt deg ved navn.

2.kor. 4, 7-10 : Men vi har denne skatten i leirkar for at det skal bli klart at den verdige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt men ikke forlatt, slått ned men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den.

Magne talte også om misjonær identitet. Noen har fått et kall, noen har vært misjonærbarn..... Det at misjonær-tittelen har blitt til en rådgiver-tittel var også noe som ble en tankevekker for meg. Jeg har også alltid synes at misjonær er et stort ord, med mye ansvar. Misjonærene er i en tjeneste for livet. De har en skikkelig stor og viktig oppgave foran seg. En annen ting som fikk meg til å tenke er at man trenger ikke å være prest for å være en misjonær, men en kan bidra med det man er god til, og sammen får vi det godt til. Som mange andre ting i livet, tipper jeg det å være misjonær er krevende. Jeg beundrer virkelig dere misjonærer der ute! Dere gjør en god jobb, fortsett slik! :D

Et annet av de store temaene var «Lidelser og smerter». Det var da hentet fra Jobs bok og var veldig spennende å høre på. Nå har jeg vært så heldig å ikke opplevd noen store lidelse og smerter, men det var rørende å høre på de andre som fortalte. Som så mange andre gjør når ting ikke går helt deres vei, så er også jeg flink til å trekke konklusjonen: Hvor er Gud i dette her? Hvorfor lar han oss lide? Er det en plan med alt? Det var godt å snakke om det, også det å bli minnet på «Fotsporene»: En mann som hadde en drøm. Han drømte at han spaserte i sanden sammen med Herren. Han kunne se bilde av sine og herrens fotspor. Når han har det skikkelig vondt, da så han bare et par fotspor i sanden. Han undrer seg og spurte hvordan Gud kunne forlate ham når han hadde det så tungt. Da sa Gud: Det var da når du hadde det tyngst at jeg bar deg. Det er derfor du bare ser et par fotspor i sanden.

Gud er alltid med oss, selv om vi av og til lurer og funderer over det.!

Etter talen hadde vi samtaler om temaet i grupper, og tok opp bønne-emner som folk hadde på hjertet. Det er makt i de foldede hender!  

Solnedgang!!!

Etter kirken hadde vi søndags piknic utenfor der vi bor.

Vi har vært på gassisk gudstjeneste!

Mitt første møte med den internasjonale kirken når vi var i Antananarivo var ikke så veldig vellykket. (for å gjøre en lang historie kort, jeg spydde i trappen, jeg spyr normalt sett aldri. Jeg var så flau ,så flau.) Denne gangen var jeg litt små nervøs og håpet på en rolig gassisk gudstjeneste uten pinligheter. 06.00 satt vi trøtte i kirken, fordi det er på dette tids- punktet på dagen at gudstjenesten ikke er så alt for lang+ temperaturen er ikke så alt for varm på dette tidspunktet.

Som forventet, så skjønte jeg ingenting av talen , men det var spennende å se hvor utrolig mange folk som var i kriken! Under talen var planen å lese i bibelen, men oppmerksomheten ble trukket til ei liten søt jente som satt på siden av meg. Synes det var så imponerende at hun( ca 1 år) klarte å være rolig under talen som varte 1,5 time før kunngjøringene begynte. Jeg gikk etter talen, men normalt sett varer gudstjenesten mye lengre enn 1,5 time.

Ellers så har vi også lekt husmødre...
Uten litermål eller noe å måle i, så har vi slurpet sammen noe og bla. laget biff med peppersaus og fløtegratinerte poteter, bakt grovt brød (eller så grove man kan få dem her nede. Vi lever nemlig på loff..) , og ikke minst hjemmelaget kjøttkaker i brun saus. Alt fra bunnen av. Vi som spiste var vertfall enige om at dette var skikkelig godt! Gleder meg til å lære hvordan jeg lager gassisk mat fremover, det kan bli spennende!

Vi har nyyydelig solnedgang her nede nesten hver kveld! At krikeklokkene synger: «Salige Visshet» hver kveld klokken 6 er heller ikke verst. Skikkelig koselig stemning!

Hva trenger vi senger til når man kan sove ute ?
Vi dro med oss mygghiet vårt ut på tarassen i går, og bosatte oss der for x- antall dager. Skikkelig herlig å sove ute i frisk luft, kunne se opp på stjernene , ikke fryse fordi det er så herlig temperatur, og ikke minst sovne til hundeuling og våkne av solen og lyden av alle menneskene!

Språkkurs, klesvask,tur, pousse pousse

Språkkurs:

Vår skikkelige engasjerte lærer.

Nå har vi gjennomført 1/3 av dosen språkkurs vi skal ha. Hver dag, man-fredag har vi 4 times språkkurs sammen med læreren vår Edouard! En liten koselig gasser som kan gassisk, engelsk og litt norsk. (og helt sikkert flere språk, men det er de jeg vet om.). Han er utrolig flink og lærer oss det viktigste og det praktiske, som f.eks setningsoppbygning. Her så sier de setningene slik: De begynner med verbet ,deretter svarer på spørsmålet hva, og tilslutt subjektet. f.eks : «Manoratra taratasy eto aho = direkte oversatt: Skrive brev her jeg = I am writing a letter here. Det høres kanskje ut som om det er kjempe lett, men det er det altså ikke. Veldig vanskelig med alle verbene som begynner eller ligner på manamana.... Mandraso(to come inn), miresaka(to talk with) mamaly(to answard)..... Heldigvis begynner småord endelig å sive inn! Godt vi har to uker til med språkkurs, men det kommer jammen meg til å bli krevende å holde motivasjonen på topp.

Vi har funnet(blitt fortalt om) et vann!
Ut på tur aldri sur. Vi gikk ut i det fine været, og gikk en runde. (en fremtidlig joggerunde?). Observasjoner: Noen som drev på med et fiske-nett, lyden av et barn som gråt, utrolig mange klesvasker som lå overalt til tørk, ikke minst : «Vaza» ellers God stemning!

Typisk syn her nede, unge barn som bærer på yngre  barn.

Utprøving av språk på markedet:

Marte og jeg dro på markedet og prøvde å handle alene. Det var igrunnen kjempe kjekt, fordi da måtte vi faktisk bruke detlille gassiske vi har lært. Vi kan litt mer enn vi tror.Hjem kom vi både med mye frukt og grønt, men også biffkjøtt og kjøttdeig. Vi hadde gjort et godt kjøp, syntes vertfall vi. Biff til 9 kr kg er ikke verst!

Flinke Marte i full gang med kles-vasken.

Vaske klær for hånd?
Stapp klærne inn i maskinen, velg grader, trykk på start, vent 1,5 timer og klærne er helt rene og pene. Enkelt! Slik er det da altså ikke her nede på Madagaskar. Her blir klærne vasket slik som i gamle dager, for hånd. Dette prøvde vi da ut, siden vi etterhvert begynte å få skitne klær. Vasking for hånd er ingen enkel affære. Skrubbes, skrubbes og skrubbes enda mer. Ikke gjør som meg:vent ikke til flekkene er store, da går de naturlig nok ikke vekk.

                                                                                                

Når kameraet kommer fram må jeg nesten bare trykke frem et smil. 

Pousse Pousse:
Vi har prøvd den lokale transporten «pousse-pousse»Jeg trodde selvfølgelig at dette ville bli en avslappet morsom opplevelse, men det viste seg å være det totalt motsatte. som jeg har forklart i et tidligere innlegg. Vi skulle til markedet og visste ikke hvor det var,dermed ble det denne transporten. Jeg satt skikkelig anspent hele turen i frykt for å velte bakover, at han som dro ikke skulle klare å stoppe i nedoverbakken når han i tillegg sprang barføtt. Ikke minst så sprang han langt med to «store»(i forhold til gasserne) hvitinger i oppoverbakke. Stakkars mann sier bare jeg.  

Vi måtte selvsagt ta et bilde av oss som dro «gasseren» i «pousse poussen».

På farten =)

Kakelakk!!!
På makede ble det kjøpt insekts-spray (til å drepe kakelakkene med) , kost og kosteskaft og ikke minst boss spann. (til å koste opp alle likene og noe å kaste dem i). Der har du aktiviteten vi har drevet på med de siste dagene.

Vi har nemlig fått oss nye romkamerater på kjøkkenet! Over alt kryper det ekle kakelakker. Så her en kveld

tok vi å brukte to spraybokser på kjøkkenet, så når vi kom inn neste dag lå det ca 30 kakelakker i alle slags størrelser spredt utover benkene, og på gulvet.Ovenfor kan du se en av de større vi så.

Vi har lært vår lekse:Vi var i hovedstaden og tuslet rundt for oss selv etter å ha besøkt «youth Senteret» Marte og jeg skal jobbe på senere. Da vi skulle vende nesen hjemover merket vår kjære venn Sigrunn at mobilen hennes plutselig var borte. Noen hadde nemlig tatt seg den friheten å kjære hull i buksa til Sigrunn og deretter rappe mobilen. Dette klarte de da å gjøre uten at noen merket noe. Ingen skade og ingen krise skjedd, men vi lærte det at vi må være forsiktige med hva vi har med oss og hvor vi har det, for her er det profesjonelle lommetyver gitt!

I går gikk vi å besøkte et gammelt slott.Det skulle vell ta 1,5 timer å gå, vi gikk i gassisk fart, så vi brukte 3 timer! Vi var så heldige å fikk ha med oss Thomas som ledet vei (vår nye venn).

Som dere ser var det utrolig flott utsikt der.

Hjem igjen tok vi heldigvis buss, fordi alle var trøtte. Vi ble med på en øvelse med koret de har i den lokale kirken. Det var utrolig spennende å synge sanger både på gassisk dialekt, men også fransk. Det som var ganske facinerende var at de lærte ikke sangen med en gang, men lærte melodien ved å synge do-re-mi...toner, deretter begynte de å putte inn den rette teksten. Mange dårlige uttalelser og mye latter ble det, men vi gjennomførte det. Håper vi kan være med på korøvelsene fremover. Kvelden tok helt av med spagetti, maskita(kjøtt), kake og jungle speed sammen med Sigrunn,Maria, Marte, Thomas og Bond. En minnerik kveld. One-two-three: Colour! (litt internt).

Vi er nå på Antsirabè, som er en tre timers kjøretur med taxi-brousse fra SabNam. Dagen i dag er bare verdt å nevne! Det begynte med at vi i går kveld skulle gå å legge oss etter en koselig kveld. Vi kom oss ikke inn på rommet, fordi dørlåsen var ødelagt, så døren ble dyttet opp. Greit nok det og vi fikk lagt oss. Da vi i dag tidlig skulle hoppe inn i taxien ,måtte vi inn igjen å flytte alle tingene våre på et annet rom som var låsbart, med andre ord, vi ble veldig seine. Da vi endelig var inni taxien og på vei, så hørte vi plutselig et svært smell. Der lå hele eksospotten borti veien. Du kan tenke deg til hvordan resten av turen til Taxi-broussen lød.

Førsteinntrykket

av Antsirabè: Mange masete folk med «poussepousse». (Det er en slags taxi en sitter oppi, men det er en mann som springer med denne kjerra eller hva en skal kalle det, ) Vi tok noe som ligner på/hørtes ut som en gress klipper for å komme til Lovasoa.(NMS sin norske skole her på Madagascar)

Her skal vi bli i 3 uker å ha språkkurs, det kan jo bli gøy! Vi trenger vertfall å lære mer! Nå har vi forresten Internett! Yeeey!

Fremdeles kjempegira!