Nå er det sannelig på tide med en oppdatering siden sist gang!

Jul: 

Det å feire jul i et annet land uten nære og kjære tenkte jeg at kom til å bli veldig hardt.
http://www.nms.no/aktuelt-fra-madagaskar/en-jul-utenom-det-vanlige-article4944-365.html 

Ikke verst eller hva?

Men. Det ble ikke så hardt som jeg hadde trodd og det ble en kjempe jul! Norsk middag klarte vi å trylle frem vha foreldrene til Maria som kom på besøk. Julemiddagen 2011 ble Komler, med kålerabistappe, bacon og grønnsaker. (bilde av maten) Det var selvsagt ikke det samme som pinnekjøtt, men det var skikkelig godt og god stemning. Desserten var mange julekaker og hjemmelaget karamellpudding. (Noe vi aldri hadde lagt før, men den ble kanon! ). Ikke minst så hadde vi godt julegrøt midt på dagen også!

Fra seks til 01.00 var vi faktisk i kirken. Koret vårt hadde bestemt at vi «hvitinger» skulle være engler under sangen «gloria» på julekonserten , så avsted til kirken gikk vi i finstasen og med noen vinger dinglende i hånden . Det ble mye latter og peking på den gåturen for å si det slikt. Først var det gudstjeneste, hvor vi fikk med noen få ord. (En viktig detalj som er viktig å nevne er: gassere kler seg ikke i finstasen på julaften, men helt vanlige klær. Kan godt være shorts og t-skjorte. Jeg trodde det var finere enn kirke stasen de pleier å bruke, men der tok jeg sannelig feil. ). Så det var kanskje ikke så rart de lo av oss når vi både hadde kledd oss opp i finstasen og samtidig gikk å bar på englevinger.  

Etter gudstjenesten og noen få som opptrådte på en eller annen måte var det koret vårt sin tur til å ha julekonsert. Vi sang hele 23 sanger på gassisk og 1 på engelsk, hvor 3 av dem skulle vi også danse til. Det var skikkelig god stemning og det var kjempe kjekt. Vi skulle da ikke ha noe problem med teksten, siden den skulle være på veggen med projektor, men det hadde de ikke tenkt på da de hengte opp dekorasjonen, men vi klarte å henge med! Akkurat den sangen hvor vi skulle være engler kunne jeg klart meg fint uten, fordi det var ganske pinlig, men alt for koret eller hva?

Viss dere legger godviljen til kan dere se meg mellom
pers. 4 og 5 fra venstre. 

Hva har jeg lært denne julen?
Det har gått opp for meg hvor mye mer julen faktisk er enn bare pakker og gåing rundt juletreet. Vi hadde en pakke til hver fra hverandre og en eller to hjemmenfra, men det var igrunnen ikke det som var det kjekke med jul. Det kjekke var å feire uten å være opptatt av hva du får av vennene/familien, men fokusere på det julen faktisk handler om, nemlig Jesus som ble født. Også det å være med vårt kjære kor på julekonsert var helt magisk. Så utrolig kjekt å synge og for noen fantastisk flotte folk!  

De 3 som feiret jul sammen.

Måtte nesten bare ha et bilde av Team
SabNam i finstasen! Håper alle
hadde en kjempe flott jul. 

Besøk fra Antsirabe

Vi hadde besøk av Julie og Mary Ann. Kjempe koselig. 

Lørdagen ble det laget pannekaker og smoothie og vi inviterte med oss vår namako(venn) , Jinah! 
Mette ble vi,prating ble det ,  kortspill ble spillet og solbrente ble vi!

Når vi satt og spiste kom en herlig unge bærende med en ny herlig unge. Jeg måtte selvfølgelig
bare spørre om å få holde henne da. Er hun ikke bare nydelig! ?

Som jeg har nevnt tidligere så er vi med i koret i kirken. Vi skal være med å synge alle de 24 sangene på gassisk på julaften. Så hver dag, når vi ikke har jobb på kvelden så er vi i kirken og øver. Sangene begynner å sive inn og det er kjekt, men nå skal vi danse også. Vi prøver så godt vi kan å bevege oss og de andre kormedlemmene bare står å ler og ler av oss. . Vi bor rett og slett i kirken!

Nå er det på tide med en liten oppdatering ja!

1.Desember: havregrøt, en god norsk melkesjokolade bit
og ikke minst pakkekalender fra min kjære team-mate!
Gøøøøy! 

Tiden har flydd. Vi har hatt det skikkelig travelt i det siste, både med juleforberedelser, jobb og kor + "the big paper" skrivningen.

Arbeidet begynner og gå ser mer og mer til, heldigvis! Vi mestrer mer og mer og begynner og forstå litt mer småord.


Nå i disse tider er det jule dekorasjon laging og julekakebaking for fullt med de kjære herlige elevene våre! Skikkelig gøy. Tror aldri jeg har lagt så mye julepynt og jule kaker før. Men det er gøy!




Ellers så har jeg hatt andakt på Gassisk foran kansje 40 stk. Det er noe av det verste og mest utfordrene jeg har gjort tror jeg. Men det var på en måte litt løye også. De satt og smålo av alle uttalelse feilene, men det blir vell bedre etterhvert det også!
Manana fikasana ho amin`ny zavatra rehetra Andriamanitra. Efa Nanontany tena ve ianao hoe.: «Nahoanayaho no toyzaho? Nahoana no teraka eto amin`ity firenena ity aho? Nahoana no miady mafy isika amin`ny fanekentsika ny tenantsika? Ary ny hany itantsika dia ny fahadisoantsika. Nahoana no tsy faly isika. Momba ny tenantsika. Kanefa Andriamanitra dia namorona antsika toy izany. Izaho dia efa nieritreritra ireo fanotaniana ireo. Fa ny zavatra tena mampihomehy dia ny Baiboly izay milaza mazava fa isika olombelona dia tsy kisendrasendra. Jes 44,2-
Ny mpamorona antsika, mpandrindra sy namana.
Bible verse :

Tiako ny manentana antsika fa isika dia manana antompisiana manokana. Andriamanitra dia namorona anao manokana. Raha toa ka manana lamina ho anao Andriamanitra, inona no azonao zaraina ho azy? 

Vavaka:
Andriamanitra o! Misaotra tamin`ny famoronanao anay. Tiako ny mbahanampianao ireo izay miady mafy sy izay mandalo. Fotoan-tsarotra. Ampio izahay mba ho itanoy ireo zavatra tsara. Momba ny tenanay izay namboarinao. Ary ampisehoy anay ny fiainana izay tokony hiainanay ho anao.


Gud har en plan med alt. Har du noen gang spurt deg selv spørsmålet: Hvorfor er jeg akkurat denne personen, hvorfor jeg født akkurat i dette landet? Hvorfor strever vi med å akseptere oss selv og ser bare feilene våre? Hvorfor er vi ikke glade med oss selv når Gud har lagd oss akkurat slik vi er? Jeg har ivertfall tenkt igjennom disse spørsmålene. Men det som er litt morsomt er at bibelen er ganske klar på det av vi mennesker er ikke bare en selvfølge. Jes 44,2: Så sier herren som har dannet deg, som formet deg fra mors liv. Gud er den personen i livet vårt som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Vår skaper, planlegger og venn. Salmene 139, 1-5: Herre du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja før jeg hadde ord på tungen vet du det herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Igjen, Gud vet alt! 

Jeg vil oppfordre både meg selv og dere til å tenke på at du er her for en grunn. Gud har skapt deg akkurat slik du er. Hvis Gud har en plan for der, hva er det da i livet du kan bidra med?

Kjære Gud. Takk for at du skapte hver og en av oss. Jeg ber om at du må hjelpe alle som strever og har det vanskelig. Hjelp oss å se alle de gode tingene med oss selv som du har skapt. Vis oss hva vi kan gjøre for deg! Hjelp oss slik at du kan la deg ta ledelsen i livet vårt! 
Amen!  


Vi har også vært å besøkt de andre Vasaha ene i Fandriana! En 8 timers lang busstur med x.antall stopp hvor politiet skulle fikse papirer og fortalte sjåføren hvor fantastisk flotte vi kvitingene var og sjåføren rødmet så bare det.  Humor. Filmen Madagascar ble sett, og resten av bussen ble med å så på den. Skikkelig god stemning.   

Julekakebaking.

Vi har bakt en del julekaker, men allikevel blir det ikke det samme som å være hjemme i norge med snø og nære og kjente. Men alternativ jul blir det vertfall!

Vi var med Maria og Sigrunn på speider. 4 kvitinger som springer rundt
og leker og danser med barna er alltid humor.
Bilder måtte selvfølgelig tas. 

Soling, sjokolade kake og de berømte Litchie frukten! Gal gode! 

Teamet funker fremdeles veldig bra!

Tusen takk for en flott helg Sigrunn og Maria!

Head, Shoulders, Knees and toes, knees and toes!

Vi lærte de eldste barnehage- elevene hode, skulder, kne og tå  på engelsk! Det var en skikkelig slager. Først tok vi å tegnet en fantastisk flott person, satte på de forekjellige kroppsdelene, deretter øvde på uttalelse og til slutt sang vi! Det var utrolig morsomt, og ungene var kjempe ivrige og likte sangen! En vellykket time! 

Som dere ser, våknet vi med myggnettet klistret inntil oss...

Vi har prøvd ut det å sove på terassen under stjernene! Problemet var bare at vi skulle være så smarte å ligge på bordene. Det endte med at vi kom for høyt opp for myggnettet og beina lå utenfor kanten av bordet.Vi var for trøtte til at vi orket å endre noe på det.  Med andre ord: Vi sov ikke så alt for mye. Men det å sovne rett etter å ha tatt en titt på stjernene er ikke feil.

For dere som lurer på hva vi gjør her nede, for nå er vi igang!

På mandagene jobber vi på et senter for dem som har begått småkriminelle handlinger, men som gamle nok til å havne i fengsel. Noen er der, fordi de har dårlig oppførsel og noen er der fordi de er foreldreløse. Vi skal da aktivisere dem i 2 timer, fra 9-11 med håndarbeid, sport, spill eller matlagning. Senteret ligger i Tana, så det tar omtrent 2 timer hver vei i trafikken som er her nede. De kan ingenting engelsk, og vi kan heller ikke fransk. Altså gassisk læring på fullt. (Prøver vertfall, men det går skikkelig seint inn.).

Første dag på jobb:

Lekene var planlagt, og stikkordene/oversettelsene var notert. Både spennende og nervøs var jeg, ganske lik følelsen av å begynne på skolen første dag for dere som husker det! Vi stod opp klokken 05.00, fordi vi var usikre på når vi egentlig begynte. Etter mye trafikk kaos og finne frem på magefølelsen var vi fremme bare litt over 8. (Vi skulle visst egentlig begynne klokken 09.00.) Jentene var klare og vi var klare for å leke noen leker med dem. Vi begynte å forklare vha småordene vi hadde skrevet ned, men det gikk ikke lenge før en av jentene hentet en mann som kunne engelsk, og fikk ham til å oversette. Da følte vi oss dumme ja! Enda dummere følte jeg meg når han som kunne engelsk sa at dem som var her i fjor kunne snakke skikkelig godt malagasy. Det var et lite snev av tanken: Hva i all verden gjør jeg her? MEN, med litt hjelp med oversettingen, virket det som om jentene hadde det kjekt. Jeg hadde det også kjekt! Vi hadde forskjellige spill helt frem til klokken var 12. Når vi kom oss hjem etter noen ærender i Tana og etter å ha tatt feil buss hjem, da var vi helt utslåtte. (for å si det slikt, hele veien hjem bestod så og si av latter. )Fra min side var det fordi jeg var så frustrer og syntes det var så morsomt hvordan denne dagen hadde blitt. Vi hadde heller ikke mat, trøtte og gode måtte vi dermed komme oss på makede. De tjente sikkert kjempe godt på oss, for ingen av oss orket tanken på å prute. Vi ville bare komme oss fort hjem og i seng!

Det var første gang på senteret, andre gang gikk en smule bedre. Visste litt mer hvordan vi måtte forklare oss, og jentene virket litt mer trygge på oss og villige til å lære oss språket når vi prøvde å prate på gassisk. Ser frem til arbeidet der fremover, de er så utrolig herlige! Har desverre ikke bilder jeg har lov å legge ut fra mange av arbeidsplassene. 

Tirsdagene har vi to klasser i engelsk. Første dagen der var spennende skal jeg si dere! Vi hadde ikke den miste peiling på hva slags nivå de lå på. Vi visste heller ikke helt hvilken klasse vi skulle være i først, heller ikke hvor vi skulle. Etter litt vimsing fortalte elevene oss hvor vi skulle være...Bra første inntrykk!
Konklusjon:
1. Enten så kunne de igrunnen ikke så mye engelsk, eller så var de redde for å snakke. Time will show.
2. Den ene klassen var ganske mange elever, mens i den andre var det ganske få. Lenge leve «hangman»!
3. Nivået på engelsken i de to klassene, engasjementet og høfligheten var helt forskjellig i de to klassene.
4. De er akkurat som norske elever: Selv om det er engelsk time, så liker de best å snakke sitt eget språk.

Blir spennende å se i morgen om de skjønner det hjemmelagde stigespillet på engelsk!

Onsdag er dagen for å være i barnehagen. Barnehage for meg er å sitte å leke med leker med mange små herlige unger. Slik fungerer det ikke akkurat her. Barnehage er alt fra 2-10 år. Det er mer som førskole eller første klasse hvis en tenker norsk, men vi kan leke forskjellige leker med dem hvis vi vil. Neste gang skal vi lære de største ungene hode, skulder, kne og tå sangen på engelsk.

Barnehageungene i full sving

Onsdag ettermiddag er det CHRISC. Da er det idrettsaktiviteter og andakt på gassisk! Kan bli spennende å se hvordan det går.

Torsdagene:

Da er det opp tidlig om morgenen igjen og ta bussen til Døve skolen vi arbeider på. Tror vi begge er enige om at det er den enkleste plassen å være på. 1, fordi vi ikke trenger å snakke gassisk. 2, fordi vi kan bruke noe av kroppsspråket vi allerede kan for å kommunisere. Vi er også ganske frie til å gjøre hva vi vil her, så her er det bare fantasien som stopper oss.

Ellers så er det engelsk klubb på mandagene(sing and games), torsdagene(biblestudy) og fredagene( to speak about a topic.) Hele poenget er å forbedre engelsken og det å prate engelsk så mye som mulig. Utrolig gøy, fordi det er så mange som kommer. Også er det så spennende å høre de forskjellige meningene om de forskjellige temaene. For en gull-gjeng!

Ellers så har vi:

* Klart å ødelegge en til dør, ved å enten stappe feil nøkkel i hullet eller å bruke for mange muskler.
* Klart å tette til doen, så i flere uker har vi delt bad med resten av gjengen her i huset.

* Vi har vært på eventyr opp til flere ganger, pga at vi har tatt feil buss eller glemt å hoppe av på riktig sted.

Trenger ikke være dårlig å hoppe av på feil plass....

Vi har drept en høne helt selv!

Helt klare.................

Helisoa med alt "gøsjet" som hun skal ha til middag... Bon Appetit! 

Så skal de tilberedes.. Hele høneprossessen
var et engangstilfelle for å si det slik! 

Vi har vært på korøvelser: Utfordrene: Gassisk er ok å lese, men synge er et hakk verre. Morsomt: De har helt andre sanger enn oss, de lærer dem på en morsom måte og hele gjengen der er så herlige. Pinlig: Vi må ha ark med teksten, så når vi i tillegg skal bevege oss til sangen så blir det en del kluss.

Vi var så heldige å få være med på lovsangskonsert sammen med koret. Det var vårt kor og to andre kor som var med. Det var en skikkelig bra opplevelse skal jeg si dere! Sangene klarte jeg halvveis, men det var så stilig å se hvordan alle korene tilsammen bygde seg oppover. I slutten av konserten var det mye dansing og bevegelser, det tok rett og slett helt av! Utrolig stilig og inspirerende!

Vi har besøkt Zoo. Det var bare lov til å se madagascar sine lemurer gjennom vinduet på utsiden av buret, men betaler en nok så fikser det meste seg. Vi fikk komme inn å mate dem! De var så utrolig søte! Lett om jeg skulle ha tatt en med meg hjem hadde det bare vært lov!

Vår kjære venn som gadd å ta oss med i zooèn! 

* Blitt halveis ranet: korset mitt. En ung gutt i tana som først prøvde stjele det, men klarte det ikke. Deretter prøvde han samme igjen l5 min senere, og ødela det... men han fikk det ikke!

Ellers har vi tilbrakt mange koselige kvelder sammen med våre to kompisser Thomas og Bond! De er bare helt DIGG!

Alt i alt, så går ukene ganske så fort og helgene enda fortere. Mye planlegging, arbeid og kor. Lurer på hvordan vi skal få tid til å gjøre alt vi har tenkt på dette halvåret.  Forhåpentligvis kommer det en ny oppdatering om ikke så alt for lenge! Spørs om vi kommer oss bort på internett cafèen. 

Tre flotte uker er i ferd med å ta slutt....

Lac Tritriva

Det er nesten litt skummelt å tenke på hvor fort disse tre ukene her i Antsirabe med språkkurs har gått. Vi har til og med klart å ikke rive hodet av hverandre, vi fire jentene som har bodd i lag. Jeg kan ikke tro at vi har vært her på Madagascar en hel måned! Whao! På den annen side skal det bli godt å komme «hjem, Sabotsy Namehana», hvor Marte og jeg skal bo.Det skal bli greit å begynne i arbeid, bli kjent med gasserne i område,drite oss ut språkmessigt, oppleve nye ting, lære mye...osv. Det skal bli godt å begynne på det vi har kommet for!

Rene og pene!

I det siste har det vært fridag for gasserne , så da har vi benyttet anledningen til å prøve å være sporty. Vi har nemlig vært på sykkeltur. For å gjøre en lang historie litt kortere så: Vi begynte klokken 9, (lånte sykler en hel dag for 15000 ariary = ca 45 nok.). Vi klarte å punktere med en av syklene, men fikk hjelp av de hjelpsomme gasserne! For så å fortsette i vamen i noen timer til, i skikkelig terreng, kom vi endelig frem til «Lac Tritriva». En gammel vulkan hvor det har blitt sjø oppi krateret. Der var det visst vanlig å komme hvis det var ett eller annet man ønsket, f.eks hvis en ikke kunne få barn, så kunne en komme til lac Tritriva, ofre noe og deretter ta blodet i sjøen. Det var også et par som hadde tatt selvmord der, fordi de fikk ikke lov å være sammen eller noe slikt. Vi ble guidet rundt, ikke bare av guiden, men også 8-9 under som ville selge oss steiner. Det var en utrolig flott sjø! Helt nydelig, men da vi skulle videre, begynte det å regne. Langt om lenge kom vi oss endelig til asfalt vei, og turen hjem kunne gå litt fortere. Trøtte, skitne og våte kom vi tilbake omkring klokken 4. Hele dagen hadde vi vært borte på sykkeltur, men det var en flott tur! Gjett om vi sov godt den natten?

 


Koselig samling :Vi hadde invitert Tsanta, Clara, Niaina, Mary-Ann og Julie på biff med fløtegratinerte poteter og peppersaus. Desserten var selvfølgelig hjemmelagt eplepai med vanilje is. Utrolig koselig kveld med koselige folk. Ble mye spising, men også litt UNO og Joungle Speed spilling :)

Vazaha på villspor! 
Marte og jeg har en tendens til å være litt eventyrlystne iblant, så ut på tur var vi. Vi gikk innover en sti hvor vi egentlig aldri ville ha gått til vanlig, men der traff vi på en haug med under som var skikkelig glade for å se oss. Vi spurte om vi kunne ta bilde av dem, og fikk lov. Plutselig var vi omringet av omtrent 20 unger, hvor alle ville bli tatt bilde av. De var herlige gitt. Etterpå gikk vi hjem (eller den veien vi trodde var hjem.....). Vi gikk og gikk, og følte oss mer og mer usikre. Vi spurte noen jenter om det var den retningen Lovasoa lå, og de sa ja. Noen minutter senere kom de samme jentene springende etter oss , de hadde sagt feil visstnok. De tok å følgte oss inn i en skikkelig rar gate og sa at vi var der. Men vi var mitt uti ingen plasser, hvor det var skikkelig mørkt. Vi har hatt tre uker med språkkurs, så det er nesten litt flaut å si, men vi klarte ikke kommunisere med dem og fortelle dem noen ting. (vi har lært mer skriftlig gassisk, den muntlige delen får vi ta når vi kommer til SabNam). Aldri mer ut på tur uten ordbok! Heldigvis fikk vi kommunisert til dem at vi kunne ta posiposi til hotel Term(rett ved Lovasoa). Gassere er virkelig ikke så verst. De er skikkelig hyggelige og hjelpsomme! Turen i posiposièn gikk i både bønn og lovsang om å komme trygt hjem. Det var ikke bare litt vi hadde rotet oss vekk heller, men vi kom oss trygt hjem.
Konklusjon: Turen vår ,som skulle vare i en liten time før det ble mørkt, endte opp med å bli en tre timers tur, og bekmørkt var det når vi kom trygt og godt hjem. 

Vi er ikke redde i det hele tatt!

I dag var vi igjen gira på sykkeltur. Vi hadde med oss Tsanta, som skulle ta oss med til noen varme kilder. Sykkelturen bort gikk utrolig bra, det var koselig å prate litt underveis mens vi syklet. Ellers så var det varmt, det var sol ,rett og slett bare velstand. Varme kildene bestod av et hus hvor man kunne få være i et badekar som var fylt med vann fra en varm kilde. Det var skikkelig varmt og deilig, jeg badet ikke men kjente på vannet. Det var litt morsomt fordi det var en plass for utlendinger og en annen for gasserne. Den for gasserne er veldig mye mer skitten, snakk om særbehandling for utlendingene.

 

Uten mat og drikke duger heltene ikke!

Badekaret med den varme kilden inni dette huset

Idyllisk utsikt under sykkelturen

Til slutt, men ikke minst vil jeg takke Sigrunn, Maria, Mary Ann, og Marte for 3 flotte uker på Antsirabe.
Dere er utrolig digg! Jeg har storkost meg sammen med dere!
Kommer til å savne dere når vi splittes i morgen! Lykke til i arbeid, snakkes!

Mer bilder fra MM og Blinkskudd av barn!

Det her kalles skikkelig stemningsbilder. Det hender rett som det er at vi ser familier ute på tur med kyra. 

Som den «flittige» språkeleven Marte og jeg er, så tok vi i løpet av denne helgen frem den «gassiske» boken. Det var ukedagene som stod på vent. Alatsinainy, Talata, Alarobia, Alakamisy, Zoma, Asabotsy, Alahady.
 Nå kan jeg dem vertfall!

På misjonærmøtet var det en del fritid, så da tok vi oss en to timers gåtur i området.Det var varm, det var sol, det var rett og slett nydelig! 

Bare for løye måtte vi "sole" underarmene i 30 sek. 

"Posiposy" er alltid gøy å leke med.

Er de ikke bare så herlige? Så misunnelig
på foreldrene til disse flotte barna! 

Hvor mange barn og "halvvoksne" kan man skvise sammen?

Kveld-kos rund bålet med lovsang.

Tror jeg kan si for hele gruppen at vi har hatt en kjempe flott langhelg sammen med både store og små. Gleder meg allerede til neste MM! 

                         
Noen blinkskudd som ble tatt her på Antsirabe på gå-turen til Marte og jeg:

Er de ikke bare herlige? Jeg vil vertfall ta dem med meg hjem!

En trenger ikke snø for å ake.....

Herlige under som kom springende bort med en gang de så at jeg hadde kamera. Enda mer stas var det når de fikk se seg selv på kameraet etterpå. Nydelige!