Picknick med mitt gamle kor :)

Min gode venn Luc er i Antsirabe , alltid kjekt å treffe på kjentfolk ;)
Han er en reser på spillet bananagrams.

En annen ting de er veldig gode på her på Madagaskar er å arrangere forskjellige aktiviteter, for
å bringe medlemmene mer sammen..osv.  Det var tid for årets 2 picknick, hurra!
Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg hadde sagt ja til å være med på, men det var over all forventning.
Det var bare å stappe så mange som mulig inn i en minibuss, og deretter kjøre en halvtime på normal vei, deretter en vei som jeg ville trodd førte oss langt ut i ingenmannsland.  Men til min overraskelse , så endte vi opp på en kanon flott plass.

Se hvor idyllisk!

Kommer man ikke i eventyrstemning av dette her, så vet ikke jeg.

Appelsin tre.. Jeg syns egentlig ikke de er så fascinerende, men
mine venner her nede sa at jeg måtte ta bilde av det, så her er det:

Her kunne man da slappe av, gå tur på området som var ganske stort, man kunne fiske,
spille pool (men de manglet pinnene),...
Legg merke til det utrolig koselige huset til venstre på bildet!

Vi begynte med å spille "joungle speed", som er et genialt spill
for alle aldre, og som de fleste liker.

Plutselig ble vi flere og flere , slik at de som hadde spillet, måtte
slippe nye spillere til.

Så var det på tide med leking. Her er de da 2 lag, hvor en på hvert lag må ha bind foran øynene.
Det gjelder å finne to like skopar , ved hjelp av å kjenne på skoene, og resten av teamet kan prate til dem.

Her skulle lagene bli ledet av "bakerste mann" , men det som var ganske så morsomt , var at første gangen,
så gikk alt galt.De to med bind foran øynene gikk rett på hverandre og fikk en heftig kul. Skulle virkelig ønske jeg hadde det på film! 

Den beryktede henteleken. Bare her så måtte de springe skikkelig langt.

Dette spillet med kuler er veldig kjent her på Madagaskar. Man hiver en liten kule en plass, så
gjelder det for lagene å komme nærmest den lille kulen med sine kuler.
mitt nye favoritt spill :)
Vi skulle vell egentlig være her til kl 3, men alle hadde det så gøy at vi satte oss ikke i bussen før klokken var 5.
Så det lover jo godt! En utrolig flott dag sammen med koret! 

Min venninde fra engelsk klubb og kirken. Så her satt vi sikkert i 20-30 minutter
å pratet om løst og fast. Fordi de andre jeg egentlig skulle være med sa de skulle være borte i 5 min.
men du vet.......GASSISK TID!

Søndag ettermiddag hadde koret invitert flere andre kor til lovsang.
Så alle korene skulle synge mellom 4-6 sanger hver.

Dette koret skilte seg litt ut, for den første sangen de sang
var skikkelig kul. En skikkelig gospel- gassisk sang :)

Rent mannskor. Utrolig kjekt å se at selv om man ikke kan synge,
så er man like velkommen til å lovsynge sammen! 

De her var også ganske søte. De hadde delt koret sitt i to, fordi
 de var invitert til to forskjellige plasser. ,
så for å hedre invitasjonen kom noen hit også. 

Gassisk kurs

Nå er jeg allerede på min 4 og siste uke med språkkurs, og jeg kan mildt sagt si at jeg begynner å gå lei.
De som kjenner meg , vet blant annet at jeg har hatt 3 år med fransk på ungdomsskolen. Noe som burde ha vært en fordel for meg her nede, siden deres andre offesielle språk er Fransk. Dette siden Madagaskar var under Frankrike tidligere. Men igjen dere som kjenner meg, så var ikke særlig motivert da til å lære. Noe som resulterte i at det jeg sitter igjen med av Fransk er å kunne si hva jeg heter, hvor jeg bor, telle til 14 hvis jeg er heldig , og si at jeg liker ananas. Ikke "særlig språk ører" har jeg heller.
Dvs at det overrasker meg stadig at jeg frivillig reiste ned for å ta en mnd med språkkurs.men jeg vil få mest ut av praksisen min her nede, og da trenger jeg å kommunisere, så det er vell det som har vært motivasjonen min så lang for å ikke bare gi opp.

Jeg har hatt en veldig flink lærer her nede, og vi har hatt det ganske så morsomt sammen. Mye tull og tøys, ordtrykk..osv men også mye seriøst. Han mener gassisk er så lett, så lett. Jeg er ikke helt enig.
Men for å komme til poenget av dette innlegget. Jeg har jo vært her tidligere og lært en del gassisk, så denne gangen har jeg til fordel at når jeg lærer all grammatikken, så vet jeg vertfall mange ord fra før av, slik at jeg skjønner mye av det han prater om vertfall. Men på den andre siden er det også en del ting jeg lærte tidligere, som jeg ikke burde bruke ifølge læreren. Det tror jeg er det vanskeligste.Det å endre ting som allerede ligger på "autopilot".

Så noen ganger føler jeg at det ikke er nok kapasitet ...

Andre ganger tror jeg at jeg skjønner det, så går det noen minutter å alt er glemt.
MEN, sakte men sikkert så blir språket bedre og bedre!
DET GÅR FREMOVER,    HURRA!

Uten mat og drikker ,duger helten ikke.

Når det kommer til matveien, så har kanskje de fleste dannet seg en tanke at det er billigere med matvarer her nede. Det er det også! Her er det på markede man må gå for å finne de beste ferskvarene, som kjøtt og grønnsaker. Så er det bare å prute i vei, og håpe på at både selger og kjøper ender opp fornøyde.
For meg er det egentlig litt latterlig hvor billig det er med grønnsaker her nede. For dere som ikke vet det, så er RIS det store her og noe kjøtt/bønner/blader/grønnsaker i tillegg.

Ellers så merker jeg godt forskjellen på å nå være alene i forhold til forrige gang jeg var her nede, hvor jeg og Marte var et team.Vi var alltid to som skulle handle, som kunne le sammen av feilene vi gjorde, som kunne gå sammen, som kunne stå imot alle guttene som skal tulle med oss..osv.  Denne gangen er jeg alene og merker det krever litt ekstra for å komme meg ut døren og ned til markede for å handle helt alene. (Det skal komme flere studenter til Lovasoa senere, men de er enda ikke kommet. ).  Men, til tross for at jeg må dra meg selv ut av komfort-sonen å komme meg ut å f.eks handle, så får jeg jo mestrings-følelse av det også , å lærer engod del på veien. =) "What doesn`t kill you, make you stronger!".

I dag var jeg hos denne dama å handlet. Jeg kjøpte 3 gulerøtter, 4 poteter, 2 paprika, 2 ingefær , persille
Dette betalte jeg  1000Ariary for  =2,5norske kroner. + 250g kjøttdeik =1800ariary=4,5 kr.
Dette sier litt om hvor stor forskjellen er mellom Norge og Madagascar, men så er jo lønnen her nede også helt annderledes enn i Norge. Så det går egentlig ikke ann å sammenligne så veldig godt.
Jeg er faktisk litt stolt over at jeg gikk til markede alene, og handlet alt ved å bruke gassisken min :)

En av min favouritt matrett er ris og anana. (som er blader som er kokt med salt, løk, og tomat..) Kanon godt.

Helgetur til Sabotsy-Namehana

Er det noe jeg elsker på madagascar er barns evne til å bruke det de
kan finne, å lage ting. Slik som her hvor de har laget en olabil.
Hvor ble lek av ting man kan få tak i, og lek i naturen av i Norge?
Erstattet med video,dvd, pc og kjøpte ting....  Det er trist hvordan det har blitt i dag. 

En av mine favoritt plasser: rismarken. Slik ser den da ut i vinterperioden.
Når sommeren og regnsesongen kommer er det meste
av dette dekket av vann og det blir brukt til å fiske i.

Fotballspilling på rismarkene. Var ikke langt ifra at jeg sprang bort
å vill bli med  dem.                                                                                 

Utsiktsplassen til meg og min tidligere team-mate Marte.
I helgen fikk jeg også med meg "engelsk" klubben her nede.
Da fikk jeg treffe kontaktpersonen min (Helisoa), Luc og Herizo igjen!
For en glede!

I helga fant Thomas og jeg ut at vi skulle ta med niesene våre med på
tivoli. De er bare de herligste søte små noen gang!
Jeg har hele tiden trodd at man lærer av feilene våre, men enkelte ting
lærer jeg aldri. Jeg vet godt at jeg ikke burde ta slike karuseller som går rundt og rund
men allikevell, ender jeg opp i en hver gang. ..Pff... Det var ikke langt ifra at hele morgenmaten
kom opp igjen. Jeg var kvalmen helt fra foremiddagen og opp til kvelden.
 Lurer på hvor mange ganger man må gjøre slike ting før man faktisk lærer?

Krasjbiler.

Tross språk misforståelser, og ikke alt som ble forstått så hadde
vi en super dag sammen. 

Mye som skjer på få dager.

Tror ikke jeg har følt meg så trøtt på leeenge slik som forrige onsdag. 

Jeg var som sagt med Jacky rundt å besøkte de ulike mulige praksisplassene, som var 6 forskjellige plasser. Etter den første plassen som var et senter for barn som er uten foreldre fra 3-18 år, trodde jeg at jeg hadde funnet min plass. Jeg ble kjempegiret og følte dette var bra. Men så besøkte vi sted etter sted, og alle plassene virket jo kanon spennende! Det store spørsmålet nå er vell heller hvilket sted jeg skal velge. Det skal ikke være lett… Men på alle plassene vi besøkte, så var jeg så fokusert og prøvde å høre etter på hva de sa på gassisk osv. Til min forundring forstod jeg en god del, og prøvde å prate med det jeg kan av gassisken.  Besøksrunden var vell ferdig omkring kl 3 på ettermiddagen og startet kl 08.00 på morgenen.  Da jeg var ferdig var det bare å gå rett i seng, jeg orket ingenting. Helt totalt utmattet. Jeg kommer til å skrive litt mer om de ulike arbeidsplassene senere når jeg har fått bedre informasjon og bestemmer meg for hva jeg vil gjøre. 
Utenom dette, så har jeg vært en del rundt å reist, pga at det ikke kunne være språkkurs den første uken. Men jeg hadde språkkurs sammen med Thomas i stedet for. Den uka var det en slags camping møte på hjemplassen til Thomas, i Ankaramalaza. Vi bestemte oss derfor for å dra dit i helgen, å besøke moren og søsteren til Thomas.

I dette bygget er det jeg bor, velkommen tilbake til internatliv... :P

For å komme til Ankaramalaza må vi først reise til Manakara.
Der bor nemlig min goe venn Kennedy! Det var så
uvirkelig å treffe han igjen, jeg gikk rundt å trodde jeg bare drømte. 

Her skal vi da videre fra Manakara- Ankaramalaza.

Å være på biltur på Madagascar er jo alltid et eventyr i seg selv.
for to år siden, måtte vi ta en skikkelig omvei, pga veien var kuttet av alt vannet i regnsesongen. Denne gangen var det en så enkel ting som at det var hull i dekket.  I følge norsk (min) tenkning: vi må stoppe å bytte dekk.
Neida.. her skulle vi kjøre å håpe på at vi kom frem før absolutt alt luften var ute....(et ekstra dekk hadde de ikke tatt med seg....      Historien fortsetter med at etter en stund, ble luften bare mindre og mindre, og vi måtte stoppe. Det blir bare bedre og bedre! Da var det å prøve med sikkerhetsnål og pinne for å "tette" til der luften kom ut, og prøve å kjøre videre. Det virket for 10 meter, og deretter var det ingenting luft lengre. Det var da det ble pausetid og vi kunne gå ut å vente på at noen med ekstra dekk skulle passere. Videre vet ikke jeg hva som skjedde, men vi kom oss frem tilslutt.
Normalt sett kjenner Thomas de som kjører denne ruten, fordi det er ikke så mange som kjører daglig. men fordi det er mange folk som drar til Ankaramalaza i anledningen at det er møter..osv der, så er det mange sjåfører som utnytter dette. Ikke nok med at de gjør det, så tar de også ekstra betalt. 

Jeg lærte noe nytt atter en gang. Den frukten (den grønne store klompen) er en supergod frukt.  I den gassiske kulturen er de litt overtroiske ang. denne frukten. De tror det at hvis noen tar med seg en slik i bilen, da vil dekket punktere.
Så kanskje det var noen som hadde smuglet med seg en slik en siden vi fikk punktert hjul?  (men greit å vite til en annen gang, jeg kunne lett ha funnet på å tatt med meg en slik hjem til Antsirabe.)

Klar for kirken, men pga mangel på speil, så må man bruke det man har for å se om man ser ok ut for kirke.

Pga camp møter på denne plassen var det mange folk overalt! Så da var det deilig en ettermiddag å kunne gå langs rismarkene og finne en plass hvor man kunne slappe av å nyte omgivelsene.

Det hverdagslige i Madagascar. 

Her er da broren til Thomas, Donnè.

Morsomt å treffe på kjentfolk her. Nr 2 fra høyre var jeg å reiste rundt med forrige desember for å intervjue de som var kanditater for å reise til amreika eller til norge gjennom hald internasjonale senter. Han var her for å bli ordinert til shephard. Hyrde, i kriken som driver ut de onde ondene.

Her er da Donne, og moren til Thomas og Donnè.

Som sagt folk overalt, rene slektstreffet. Her er da søskenbarna til Thomas og Donnè. 

Hjemturen bød på nok et eventyr. Denne gangen var det ikke et punktert hjul, men pga de dårlige veiene, datt begge baklysene av underveis, og når vi kom til en liten oppoverbakke, så klarte ikke bilen å komme seg opp.. Da måtte alle ut av bilen å gå. Det som gjør det ganske morsomt er at inne i denne bilen så er vi 19 personer pluss sjåføren. Som vil si det er litt av et arbeid å få alle ut. Bilen kjørte opp det bratteste av bakken og stoppet for å få inn passasjerene. Jeg sa: hvorfor kjørte han ikke opp hele bakken, han vil jo ikke klare å komme opp resten heller nå... Jeg hadde rett, så når alle hadde komt seg inn i bilen, prøve bilen å kjøre opp resten av bakken, men det endre opp med at alle måtte gå ut enda en gang å gå opp resten av bakken også. Humor! 

det var da denne første delen av bakken bilen ikke klarte å komme opp.

I Manakara igjen fikk vi kanongod middag hos Kennedy og kjæresten hans Miriam. Vi fikk se hvordan han bodde, og det var kanonkjekt!

ny frukt ble smakt, en av få som jeg ikke helt likte veldig godt. Den var sur!

Tilbake på Madagascar!

Da har jeg vært her i 9 dager allerede og tiden flyr som bare det. Den første uken var jeg i Sabotsy Namehana hvor jeg bodde da jeg tidligere var hald student. Utrolig kjekt å komme tilbake til alle luktene, smakene, kjentfolk...osv. 

En av mine favoritt snacks er mofogasy og mofo-sira,
som selges langs veien.

Naboen hadde gått ut og vi trengte varmt vann, så da var det å
krype gjennom hullet til naboen. Selvsagt fant Thomas noe
 middag der også som ble tatt med tilbake. 

Forrige torsdag var Thomas og jeg invitert i et bryllup. Jeg har tidligere vært i et gassisk bryllup, men det var annerledes enn det andre jeg hadde vært i før. Det tidligere bryllupet hadde karaoke-synging som "taler" ..osv, i dette bryllupet var det full rulle med dansing. Både  fellesdansing der alle var med, pardans og ikke minst slik folk danser når man er på en uteplass.. En spennende opplevelse. Vi satt på forskjellige bord rundt om, og kunne gå frem til dansegulvet mellom all mat-serveringen. Jeg syntes det var ganske fascinerende, fordi vi fikk først en kald forrett, deretter en varm forrett, deretter en stoooor porsjon hovedrett og dessert. Det var ganske stilig med to forretter.

Her sitter vi da klar i kirken og venter på at bruden
skal ankomme kirken. 

Se hvor et flott brudepar!

Jag og Thomas

Her er det da brudeparet sitter og ser utover alle gjestene.
Dansegulvet er da i den andre enden.

Thomas: "Silje, can i tell you something without you freaking out?"
Silje :"yes?"
Thomas: " There is a little mouse just over there."
Silje: æææææææææææææææ!

Slik endte det. Jeg sprang bort til stolen som allerede lå mange ting på å fant meg en sikker plass å stå. Edderkopper og kakelakker går per dagsdato veldig fint, men mus derimot..... Der kjenner jeg at jeg trenger litt lenge tid til å vende meg til.

Nabo jenta er gravid og i gassisk tenkning så sier de at det tiltrekkes mus når noen er gravid. Hmm :P interessant.

Det finnes ikke bedre måte å lære på enn når man kan ha det
kjekt samtidig. Bananagrams spill med gassiske ord. 

Thomas prøver seg på norske ord.Flink flink.

 "Gamle" koret mitt hadde innsamlingsmiddag for å samle inn penger til diverse utstyr slik som microfoner..osv. For en glede å se dem og høre dem synge igjen!

Henintsoa og jeg.
En av de få i koret som kan engelsk.

Noelson, (bestekompissen til Thomas) og familien hans. Vi var ute på karaoke, og ble
senere invitert hjem på middag til dem. For noen flotte folk!


Nå er jeg i Antsirabè hvor jeg skal bo og ha praksisplass. Her skal jeg først ha noen uker med språkkurs (gassisk) , og skal ut å besøke ulike institusjoner for å se hvor jeg har lyst å ha praksisplass. Jeg grugleder meg.

Vi prates!